Opplevde myndighetene som famlende

Rune Sundelin forventer at myndighetene gir kvenene en offentlig unnskyldning for fornorskingsprosessen.
(Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

– Myndighetene har jo brukt betydelige midler på å fjerne språket, og da fordrer det at de er villige til å stille kraftfulle redskaper til rådighet slik at folk skal kunne ta språket tilbake igjen, sier Rune Sundelin som opplevde myndighetene som famlende i forhold til kvensaker da han var leder i NKF-RK.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Rune Sundelin syns det er veldig godt å se at Sannhets- og forsoningskommisjonen har kommet i gang med arbeidet.

– Jeg tror det var helt nødvendig og riktig på dette her tidspunktet å sette i gang med en slik kommisjon, mener han.

Bør prioritere punkt 2 og 3

Det er tydelig at han har klare meninger og håp for hvordan kommisjonen bør prioritere sitt arbeid framover. Blant annet mener han at kommisjonen ikke bør bruke så mye energi på kartlegging av ting som allerede er godt kjent, men heller fokuserer på områder hvor det bør forskes mer.

– Jeg tror også at mye rundt kvenske forhold er forsket og kartlagt tilstrekkelig til at man kan gå videre med arbeidet, sier Sundelin.

Han mener kommisjonen bør prioritere de to andre punktene i kommisjonens mandat som går ut på å se på virkningene fornorskingen har hatt på kvener, samt foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

– Jeg mener at de to andre punktene, i den situasjonen vi er i nå, er viktigere. Blant annet det med å se nærmere på seinvirkninger, der er det gjort lite, så her bør kommisjonen konsentrere mer av sin virksomhet, mener Rune Sundelin.

Forsoning viktigst

Men det aller viktigste for kommisjonen, blir i følge Sundelin, mandatets tredje ledd som går ut på forsoning og tiltak.

– Her vil jeg be kommisjonen om å være tydelige og konkrete ovenfor myndighetene. Fordi jeg tror ikke vage formuleringer og vage påpekninger vil nå frem, sier han.

Han er klar på at kommisjonen må være presise og peke klart på hvilke tiltak som vil kunne ha en nødvendig effekt for å bøte på situasjonen for kvenene og det kvenske språket.

– Og de tiltakene tror jeg egentlig at vi allerede vet, men vi må bruke tid på å få de frem, sier han, og utdyper:

– Det går på språk, det går på konkrete tiltak i forhold til hvordan man skal få dette til å fungere på mediesituasjonen, i skoleverket, men også på etter- og videreutdanning. Slik at folk skal få lov til å ta språket helt tilbake, sier han.

Trenger kraftfulle redskaper

– Myndighetene har jo brukt betydelige midler på å fjerne språket, og da fordrer det også at myndighetene er villige til å stille kraftfulle redskaper til rådighet slik at folk skal kunne ta språket tilbake igjen, argumenterer han.

Sundelin mener at minnesforvaltning, som kvenmuseum er viktige tiltak, men man må også se på tiltak knyttet til produksjon av kvenkultur hvor folk får mulighet til å fortelle sine egne historier gjennom for eksempel teater, musikk, bøker, kunst og så videre.

– Her må det legges til rette enten gjennom kulturfond eller andre løsninger, mener han.

Opplevde myndighetene som famlende

Som leder av NKF i periodene 2008-2012 har Rune Sundelin merket en endring i hvordan kvener og kvenske organisasjoner har blitt møtt av myndighetene.

– Da jeg var leder merket jeg at det var en endring i tida, og vi ble tatt mer og mer seriøst. Samtidig var det tydelig at myndighetene famlet, og at det kvenske var et nytt og ukjent landskap for dem, og de var usikre på hvordan de skulle håndtere dette. Det var også tydelig at de famlet i forhold til hvilke type tiltak de skulle sette inn. Jeg registrerer at det helt klart har vært en positiv utvikling i de senere år i forhold til det kvenske, og det skal man ikke undervurdere. Og jeg merker også at dette akselerer. Det har jo også med at det nå er mer initiativ nedenifra, fra kvenene selv, sier han.

– For at utviklingen skal gå framover må myndighetene møte disse initiativene med økonomiske midler, lovgivning og andre tilrettelegginger, påpeker han.

Lærte ikke språket

Rune Sundelin har selv fått kjenne fornorskingsprossessen på kroppen i form av at han aldri fikk lært seg kvensk i oppveksten. Han vurderer å dele sin historie rundt dette med Sannhetskommisjonen.

– Det er viktig å få fram disse individuelle historiene på dette området, og få vist hvordan man har fått en fattigere kultur her i nord på grunn av at så mange har mistet det kvenske språket. Det er jo også folk som personlig har opplevd veldig trasige ting i forhold til fornorskingen som vi bør gå inn i. Dette er historier som har vært dårlig dokumentert, og en viktig jobb for kommisjonen blir å få fram disse og å se på seinvirkningene av det som har skjedd, sier han.

Rune håper og tror at mange kvener tør og vil stå fram for å dele sine historier med kommisjonen.

– I dag er jo kvenene blitt relativt godt organisert, så forholdene burde ligge til rette for det, påpeker han.

Utfordrende generasjonshopp

I dag lærer yngstesønnen Iver Isak kvensk av Runes far, Egil Sundelin. Det syns Rune gir håp for det kvenske språkets framtid.

– Jeg tror nok at det er håp for språket videre. En viktig vei videre blir det nok også å støtte seg videre på meänkielimiljøer i Tornedalen og ha et språksamarbeid over grensa. Nylig var Iver Isak på språkleir sammen med barn fra Tornedalen. Det var veldig lærerikt og vi opplevde det som inspirerende og nyttig. Man burde absolutt kunne bruke midler fra myndighetene til å støtte opp om slike språksamarbeid og stimulere til slike prosjekter, mener han.

Sundelin ser derimot store utfordringer for det kvenske, i og med at språket har hoppet over en generasjon og en dermed mistet et viktig ledd i den naturlige språkopplæringen.

– Det å få dette til å fungere blir krevende. Men det er blitt gjort i andre land med andre språk også. Blant annet på New Zealand har man brukt besteforeldregenerasjonen systematisk for å bringe språket videre. Så det er mulig å få til, men da er det viktig at folk slutter opp om dette, og et betydelig ansvar ligger på myndighetene for å legge til rette for at dette skal kunne gjennomføres, sier han.

Kraftfulle tiltak må til

– Hva håper du blir resultatet av Sannhetskommisjonen?

– Jeg håper at det siste leddet i mandatet blir tatt seriøst, og at det kommer kraftfulle tiltak. Og ikke minst at de tiltakene som kommisjonen foreslår gir grunnlag for å redde språket og skape positive ringvirkninger for kulturen, sier Rune, og viser til at det vokser fram flere kvenfestivaler, arrangementer, språkkurs og møteplasser.

– Slik mobilisering generer mye stolthet over vår egen kultur, sier han.

Forventer offentlig unnskyldning

Han tror at mye av det som ligger i forsoningsbiten vil være at staten viser at man er villig til å utvikle kulturen videre og redde språket.

Sundelin både håper og forventer at kvenene etter hvert vil få en offentlig unnskyldning.

– Jeg forventer at det tas et tydelig standpunkt til det spørsmålet. Det tror jeg også vil være en forutsetning for det videre arbeidet, sier han.