Fornøyde kursdeltakere i Tana. Bak fra venstre Einar Henninen, Alf Børesen, Thormod Holti og Bodil Nilsen. Foran fra venstre Hedvig Johnsen, Aslaug Dahl og Vera Guttormsen. Arne Børresen er ikke med på bildet. Foto: Karin Larsen.
Etterspørselen etter kvensk språkkompetanse øker.
Lill Vivian Hansen
lill@uijan-kaiku.no
– Vi ser at det blir mer og mer etterspørsel etter språkkurs. Dessuten øker etterspørselen etter oversettelser på kvensk, også større oversettinger, forteller Karin Larsen, språk- og kulturmedarbeider på Kvensk Institutt – Kainun Instiituutti i Børselv.
Larsen mener det er tydelig at språket er blitt bedre kjent og mer etterspurt de siste årene.
Vellykket språkkurs
Tana kvenforening/Tenon kveeniseura har endelig fått gjennomført nybegynnerkurs i kvensk. Dette har vært på ønskelisten en god stund, og nå i januar ble det kurs. Kurset var på 18 timer og de åtte deltakerne som gjennomførte kurset er veldig fornøyd – både med læreren og gjennomføringa av kurset. Noen av deltakerne hadde ikke kjennskap til det kvenske språket fra før og noen husket språket og enkelte ord hjemmefra.
– Alle var meget lærevillige og syntes det var artig å lære, skryter Larsen, som har stått for opplæringa.
Kvensk Institutt har også gjennomført språkkurs på instituttet i Børselv. Her var det 8 deltakere som etter 16 timer med kvensk fikk tildelt kursbevis for vel gjennomført kurs.
Tapt rikdom
På Halti kvenkultursenter – Haltiin kväänisentteri i Nordreisa er 18 kursdeltakerne i gang med nybegynnerkurs i kvensk. To timer hver onsdag utover våren går med til å lære seg språket. Mange av deltakerne har ikke kjennskap til språket fra før. Kurslærer i Nordreisa er språkarbeider, Tove Raappana Reibo.
En av de 18 som har kastet seg ut i en ny språkverden er Peter Vang.
– Den språkrikdommen som har vært i området er jo borte, og det er trist. Selv om folk kanskje kom fra fattige kår – var dem i alle fall språkrike, fastslår Vang.
– Tenk for en rikdom vi har mistet, sier Peter Vang.
Viktige språkreir
Også kvenske språkreir i barnehagene er blitt mer populært og etterspurt. Disse språkreirene er særdeles viktig i arbeidet med å bevare det kvenske språket.
– Det legger en base for de minste ungene. Håpet er at disse barna senere ønsker å velge kvensk språk når de kommer i skolealder, avslutter Larsen.