Leder i Sannhets- og forsoningskommisjonen, Dagfinn Høybråten, under rapportavgivelsen på Lagtingssalen på Stortinget den 1. juni. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
I en bredt adressert appell ber kommisjonsleder Dagfinn Høybråten alle ta sin del av ansvaret for en vellykket forsoning.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Dette er en viktig dag, og Sannhets- og forsoningskommisjonen håper dette blir et veiskille i kampen om et oppgjør med uretten som er begått gjennom fornorskningspolitikken og fornorskningen overfor kvener, norskfinner, skogfinner og samer.
Det sa kommisjonsleder Dagfinn Høybråten til Ruijan Kaiku da vi møtte ham like etter at rapportenavgivelsen på Stortinget den 1. juni.
Fornorskning i sør
Høybråten forteller at han kun hadde overordnet kunnskap om de nasjonale minoritetene da han først takket ja til å lede kommisjonen, noe som naturligvis har bedret seg gjennom et femårig arbeid.
– Den detaljerte kunnskapen om hvordan fornorskningen har grepet inn overfor kvener og skogfinner har jeg fått gjennom granskningsarbeidet, sier han.
– Sånn sett har jeg lært mye på reisen, men det tror jeg alle har gjort. Også de som var eksperter på forhånd.
Fra talerstolen på Lagtingssalen kunne kommisjonslederen overlevere en vel 700 siders rapport. Til høyre i bildet på fremste rad sitter Bjørnar Seppola og Kai Petter Johansen, lederne i henholdsvis Kvensk Finsk Riksforbund og Norske kveners forbund. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Dette begrunner han med at kommisjonen har oppdaget nye ting.
– Vi har for eksempel sett at fornorskningen ikke bare har rammet i nord. I det sørsamiske har fornorskningspolitikken hatt noen ganske voldsomme uttrykk som vi har dokumentert gjennom det som skjedde med barn av fattige familier i Røros-traktene.
– I tillegg har vi dokumentert den skogfinske fornorskningshistorien, som også fant sted i sør. Vi ser altså fornorskningens nedslagsfelt langt ut over Nord-Norge, sier Høybråten.
Lar omgivelsene dømme
Vi spurte kommisjonslederen om det var noe kommisjonen kunne gjort annerledes, dersom de hadde fått sjansen på nytt.
– På en dag som denne har jeg ingen budskap om det. Jeg tenker at det var klokt av Stortinget å oppnevne en ekspertkommisjon. Det har gjort at vi har kunne jobbe oss fram til en rapport uten at prosessene ble altfor kompliserte, sier Høybråten.
– Noen sa til meg på forhånd at det ville være en umulig jobb. Vi har bevist at det var mulig å gjennomføre, og så får omgivelsene bedømme resultatet.
Bredt adressert appell
Ruijan Kaiku utfordret Høybråten på om han satt inne med noen viktige budskap på en så viktig dag.
– Min appell til alle grupper, både de som er berørt av fornorskningen og de som kanskje først hører om det nå, til de som har et myndighetsansvar, og til de som har et ansvar i ulike samfunnsinstitusjoner; Jeg håper at alle tar inn over seg denne kunnskapen, og spør seg «hva [i rapporten] berører oss?», «hva har vi et medansvar for?» og «hvordan kan vi sammen ta ansvar for forsoningen?»
Han tror at hvis det skjer, så vil vi bevege oss mot et mer likeverdig og mer forsonet samfunn.
– Alle må ta sin del av ansvaret for at det skal lykkes. Vi må skjønne at dette er en historisk sjanse, som vi ikke må la gå fra oss nå.
Les også:
