Fra Repokoski hvor husene ble bygget i kjent kvensk stil, laftete vegger og torv på taket. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)
Blir du med å legge torvtak? Til høsten blir det kurs i kunsten på Kventunet nordpå. Til og med en åpen dag underveis for andre som vil komme og se.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
I starten av september skal den kvenske torvtak-tradisjonen igjen løftes fram. Kväänin institutti – Kvensk institutt har tolv plasser på kurset, opplyses det fra arrangørhold.
– Kurset skal bidra til økt kunnskap om kvensk bygningsvern og tradisjonskunnskap. Kursdeltagerne skal bygge torvtak til to bygninger på Kventunet, som del av kurset, sier Riinakaisa Laitila, nevenyttig kulturarbeider kjent for å svinge både øks og sag under blant annet Kipparifestivalen. Kventunet, tar vi med, ligger i Børselv på østsiden av Porsangerfjorden.
Men nå altså i høst, lære å tekkes værgudene ved hjelp av vaskekte saker fra naturen. Kvenenes typiske byggeskikk frem til andre verdenskrig var nemlig laftet tømmerbygg med torvtak. Det vet man blant annet fra fotografier tatt fra kvenske områder i perioden 1900 til 1940.
Jevnt og trutt holder de nevenyttige kurs med stor kvensk relevans. Her fra i fjor, da det var kurs i grindbygg. Vi er usikre, men kanskje er det de to nye grindbyggene på Kventunet som nå skal få tak på seg? Torvtak, endatil. (Illustrasjonsfoto: Maureen Bjerkan Olsen)
– Kvenske gårdstun hadde tradisjonelt flere bygninger. Som asumahuone, bolighus, navetta, fjøs, aitta, stabbur, paja, smia og sauna, badstu. Fokus for kurset er tradisjonell torvtekking med never og torv, og det skal brukes tradisjonelle metoder og verktøy, bekrefter Laitila.
Torvtak, tar vi med fra leksikonet, dannes gjennom at «organisk materiale som mose, gress og løv blir liggende i et området mettet med vann, slik at mikroorganismer på grunn av oksygenmangel ikke er i stand til å bryte ned materialet.» Det å drive torvtaking, altså stikke ut, tørke og lagre torv, var en viktig syssel før i tiden.
På dette fotografiet fra 1926 ser man tydelig at torvtak ble brukt på ulike typer kvenske bygninger. Dette er Rautin talo i Lemmijoki, altså bolighus til Rautio gård i Lakselv. (Foto: Samuli Paulaharju)
En viktig del av kurset, sier Laitila, er dokumentasjon. Blant annet av material-henting og arbeidsmetoder. Dokumentasjonen, sier hun, skal brukes senere til formidling av kvensk bygningsvern og tradisjonskunnskap. Noe som kommer til nytte for alle besøkende på tunet, ikke minst når instituttet og den lokale kvenforeningen steller i stand aktiviteter for barn, ungdom og voksne
– Bygningene med torvtak skal etter kurset være åpent for publikum og skal bidra til bolyst og friluftslivsaktiviteter i bygda, sier kulturarbeideren.
Kurset foregår de første ukene i september, med oppstart torsdag den 4. Nærmere timeplan kommer i august, men det som er spikret allerede, er åpen dag på Kventunet fredag 5. september. Dette også i forbindelse med Kulturverndagene i Porsanger. Da kan også ikke-kursdeltakere følge tradisjonell kvensk legging av torvtak. Vi tar med at samme dag arrangerer instituttet også et foredrag i regi av Øyvind Jensen og Hallstein Guthu, med tittel «Kvensk arkitektur.»
