Det var en blid og fornøyd Årets kven som fikk prisen tildelt. På selveste Kvenfolkets dag. Her ser vi Ingeborg Arvola i lag med Rune Sundelin fra Norske kveners forbund og til høyre Pål Vegard Eriksen fra Ruijan Kaiku. (Foto: Privat)
Vinneren av Årets kven, Ingeborg Arvola, befant seg i Nordreisa den 16. mars. Det gjorde «tilfeldigvis» prisutdelerne også.
Arne Hauge og Pål Vegard Eriksen
– Det føles veldig bra å være Årets kven. Det er noe man tar med seg videre og kan stole på. Det er en trygghet i det.
Det sier Ingeborg Arvola, som den 16. mars ble offentliggjort som vinneren av Årets kven 2025, og som senere samme dag fikk prisen fysisk overrakt.
Les også: Vinneren av Årets kven 2025 er kåret
Overrekkelsen ble gjort i forbindelse med at hun var på plass på Halti kulturscene i Raisi, Nordreisa denne dagen. Her skulle hun blant annet snakke om sitt forfatterskap og trilogien «Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet», som ble ferdigstilt i 2025.
Før hun slapp til troppet imidlertid nestleder i Norske kveners forbund Rune Sundelin og Ruijan Kaikus journalist Pål Vegard Eriksen opp på scenen. Her fortalte de litt om hva prisen er – og naturligvis litt om årets vinner.
Deretter ble Arvola invitert fram på scenen for å motta et diplomet, utformet av Wilfred Hildonen, i tillegg til en sjekk på 5000 kroner og en blomsterbukett.
Rune Sundelin og Pål Vegard Eriksen sto for overrekkelsen. (Foto: Privat)
Noe ekstra
I etterkant av det hele ba Ruijan Kaiku vinneren, som for anledningen var kledd i kvendrakten, om å kommentere det at hun trakk det lengste strået denne gangen.
– Jeg tenker at jeg har truffet noe, på flere måter, og at det var ett eller annet man gjorde som ble bra, sier Arvola, som har hatt hektiske dager rundt Kvenfolkets dag med hele fem bibliotekarrangementer på tre dager i Nord-Troms.
Les også: Arvola slår flere fluer i en smekk
Selv synes hun det er gøy å være nettopp her.
– Det er noe med å være for eksempel i Kvænangen på Kvenfolkets dag – og på Halti kvenkultursenter. Det er som å få komme hjem, selv om man ikke er fra nettopp disse stedene, så har det noe ekstra ved seg, sier hun.
Her får Arvola diplomet med Hildonen-karikaturen av henne selv, et vitnesbyrd om at hun er Årets kven 2025. (Foto: Privat)
– Har du rukket å få noen tilbakemeldinger på at du vant prisen?
– Jeg har fått noen gratulasjoner, fra redaktøren min, venninner og familie, smiler hun.
Samme kultur
Under sitt eget foredrag snakket Arvola om sin egen tilknytning til det kvenske og til Näätämö, Neiden.
– De snakket flytende finsk, ville de si, men vi kan godt si kvensk om det nå i 2026, var blant det hun sa fra scenen.
Ettersom det tidvis har vært litt temperatur rundt kvenbegrepet i Øst-Finnmark, spør vi henne om hun har fått noen reaksjoner rundt bruken av terminologiene «kvensk» og «finsk», eller forsåvidt på kvendrakten.
– Alle synes at kvendrakten er veldig fin. Det er jeg nesten litt overrasket over, for det er jo noen i Øst-Finnmark som helst vil bruke «finsk» og «norskfinsk.» Men samtidig vet man jo at det er den samme kulturen og språkfamilien man snakker om, sier Arvola.
– Tror du at du er med på å myke opp noe, gjennom det du gjør?
– Jeg håper det. Jeg håper det går an å si «ja takk, begge deler.» At det er den samme verden vi snakker om, bare på litt forskjellige måter, og at vi må tåle å være uenige.
Arvola sier at hun synes det er helt greit at noen har et annet syn på det.
– Men om man tar et skritt tilbake, så ser man at det er fellesskap med språk og kultur, uansett hva man vil kalle det helt bestemt.
Ingeborg Arvola og Pål Vegard Eriksen. (Foto: Privat)
Forfattermøte
Dagen etter, tirsdag 17. mars, skulle Arvola videre til Skjervøy bibliotek på dagtid, og til Senter for nordlige folk i Olmavankka, Manndalen på kvelden.
På sistnevnte sted var planen å ha litterær samtale med en annen forfatter, storfjordingen Bente Pedersen, noe Arvola så fram til:
– Det gleder jeg meg veldig til, for det er jo hun som har skrevet Raja-bøkene, så jeg tror vi har mye å snakke om.
Les også:
