Katriina Pedersen og Kai Petter Johansen lot seg sterkt berøre under turnépremieren på Halti torsdag kveld. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Publikum lot seg berøre da Terä tulessa/Kniven i ilden hadde turnépremiere på Halti torsdag kveld. Vi tok en prat med fire av dem.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Foran en utsolgt sal ble Ingeborg Arvolas bok forvandlet til levende teater. Skuespillerprestasjoner, scenografi og gjenkjennelige nordnorske og kvenske uttrykk er noe av det publikum sitter igjen med etter turnépremieren på den kvenske storsatsingen til Riksteatret og Kvääniteatteri/Kventeateret.
– Jeg er imponert over hvordan de har brukt scenografien, og over formidlingsevnen til skuespillerne. Det er også veldig fint for oss i nord at skuespillerne har vår dialekt. Du hører nyansene og kjenner deg igjen, sier Kristina Torbergsen, fylkesordfører i Troms.
Hjemlengsel
Torbergsen peker også på at forestillingen løfter fram sider av kulturarven som er lite omtalt.
– For en som har vokst opp med at det å stoppe blod er helt naturlig, kjente jeg: Ja, det kommer jo fra en plass, det her.
Kvensk spesialkonsulent i Kvænangen kommune, Katriina Pedersen, beskriver stykket som gripende.
– Jeg kommer fra Varanger, og fikk nesten litt hjemlengsel. Forestillingen var utrolig fin, smiler hun.
Katriina Pedersen, Kai Petter Johansen og Kristina Torbergsen var svært fornøyde etter kveldens premiere. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Enkelt, men avansert
Kai Petter Johansen trekker fram helheten i forestillingen.
– Det var utrolig godt skuespill. Man slappet av, levde seg inn og ble trukket inn i historien. Scenografien er enkel, men samtidig avansert. I tillegg var det mye av det som ikke blir sagt, som gjorde sterkt inntrykk.
Han er imponert over hvor sømløst kvensk og de andre nordkalottspråkene ble flettet inn.
– Det er gjort på en måte som virker helt naturlig, og det var enkelt å leve seg inn i.
Historien er hovedpersonen Brita Caisa Seipajärvis personlige fortelling, men også gjenkjennbar for veldig mange.
– Forestillingen formidler en sterk historie om å komme fra karrige kår og drømme om noe annet, om noe bedre. Spørsmålene handler om hvor du skal dra og hvordan du blir tatt imot. Det handler om drømmen om å bare få lov til å eksistere, og det er noe jeg tror mange her i nord kjenner seg igjen i, sier Torbergsen.
Den sterke kvinnen fra nord
– Den sterke kvinnekarakteren er en gjenganger i kvensk historiefortelling, og det kommer tydelig fram i både boka, trilogien og i denne forestillingen, sier Pedersen.
– Det handler jo om sterke kvinner i både den kvenske og samiske kulturen, for kvinner nordpå har ikke bare vært stilletiende. De har tatt plass og vært viktig for å få samfunnet til å gå rundt. Det gjelder både gjennom arbeid i og utenfor hjemmet, men stykket viser også om en kvinne som er sterk nok til å stå opp for seg selv, legger Torbergsen til.
Fylkesordfører i Troms, Kristina Torbergsen, er et godt eksempel på en sterk kvinne i nord. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Historisk og høyaktuelt
Begge politikerne vi prater med trekker fram at forestillingen tar opp en rekke tema som fortsatt er høyst aktuelle i nord.
– Vi i Nord-Troms kjenner jo igjen noen av konfliktene som formidles i forestillingen, særlig det som handler om at forskjellige folk har ulike rettigheter. I tillegg kjenner vi igjen kampen mot de på utsiden, på øvrigheta og makta. Det er kamper vi i nord ofte kan samles om, sier Johansen.
– Enkelte ganger kan man tenke at handlingen like gjerne kunne vært lagt til 2026. Konflikter om rettigheter knyttet til hvordan jorda skal brukes og hvem som skal få bruke den. For eksempel konflikten mellom reindrifta og jordbruket, som går langt tilbake, sier Torbergsen.
Hun peker på at vi er så gjensidig avhengige av hverandre.
– Kanskje må særlig vi som politikere erkjenne at ikke alt kan løses på en enkel måte, og selv om konflikter eksisterer trenger vi ikke å være fiender.
Stor interesse for Arvola
I pausen uttrykte også bibliotekar Gunhild Harstad Afset stor begeistring.
– Jeg ble revet med. De bruker ikke bare replikker, men også sang, musikk og kropp, og det skaper en sterk helhet.
Bibliotekar i Nordreisa, Gunhild Harstad Afset fra Trondheim, gleder seg til forfatter Arvola kommer til Storslett i mars. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Hun begynte å lese boka i helga og kjente igjen handlingen i de første scenene.
– Etter det har jeg bare fulgt spent med, smiler hun.
På Raisin biblioteekki/Nordreisa bibliotek er forfatterskapet til Arvola satt ekstra i fokus.
– Vi har alt hun har skrevet, og har laget en utstilling her i steinhallen med trilogien og de andre bøkene hennes. Interessen for bøkene har vært stor blant folk det siste året, og vi gleder oss til Arvola kommer hit for en forfattersamtale på Kvenfolkets dag.
Les også:
