Cecilie Mosli står bak dramatiseringen av teaterforestillingen. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Regissør Mosli delte sterke følelser, og teatersjef Paulsen avslørte tre krav som måtte oppfylles for at forestillingen skulle bli til.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Vi kan bare gjøre dette hvis Kvääniteatteri er med, hvis vi får ha premieren her i Nordreisa, og hvis Cecilie Mosli dramatiserer og regisserer.
Dette var de tre forutsetningene for at Riksteatret valgte å sette opp Terä Tulessa/Kniven i ilden, sier Wenche Viktorsdatter Paulsen, teatersjef ved Riksteatret, før forestillingen starter.
– Overraskende emosjonell
– I tillegg måtte Ingeborg være glad for at vi gjorde det, og hun ble glad da vi spurte.
Forfatter Ingeborg Arvola nikker bekreftende.
Paulsen inviterer Mosli opp på scenen i steinhallen og spør hvordan det er for henne å være i Nordreisa og ha premiere.
– Jeg er overraskende emosjonell. Det arbeidet dere legger ned i det lokale, i kvensk og samisk kultur og natur, og i å investere i ungdom og utdanning. Det er så mange av mine hjertesaker at jeg er helt mør.
En tydelig rørt Mosli legger til hvor mye det betyr for henne å dele kvelden med flere av sine nærmeste.
– Jeg er veldig glad for å være i nord, og for at familie og venner fra Malangen har kjørt i mange timer for å komme hit i kveld. Da renner det helt over for meg.
Frank Jørstad, Ingeborg Arvola, Wenche Viktorsdatter Paulsen og Cecilie Mosli i steinhallen på Halti. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Folk som deler historien
Vi får en prat med regissøren etter vel blåst premiere. Hun har vært med på mye, både som skuespiller og regissør. I Norge er hun blant annet kjent for Snøsøsteren, og i Hollywood har hun regissert to episoder av Grey’s Anatomy. Men Nord-Norge har en helt spesiell plass i hjertet hennes.
– Det var ekstra viktig å legge premieren til Nordreisa, for å kunne kommunisere med folk som deler denne historien, forteller Mosli.
Ønsket om å løfte fram en underrepresentert del av nordnorsk historie har vært en sterk drivkraft.
– Det er en historie jeg mener har fått for liten plass i nordnorsk historiefortelling, både i historiebøker, kunst og i media.
Hun understreker samtidig at Terä Tulessa/Kniven i ilden ikke bare en fortelling om det kvenske.
– For meg handler det først og fremst om Brita Caisa. Det er en sterk menneskelig historie fortalt med det bakteppet vi kommer fra.
Meningen er heller ikke at det skal føles som om du sitter i en historietime.
– Det er ikke en pedagogisk forestilling om nordnorsk historie, selv om omstendighetene i fortellingen speiler den.
Håper å vekke interesse
Forrige uke hadde produksjonen urpremiere i Oslo, hun forteller at responsen var positiv på flere måter.
– Mange som ikke kjente til historien fra før, fortalte at de ville hjem og lese mer. Det håper vi på: at publikum blir berørt av Brita Caisas historie, og samtidig får økt interesse for deler av landet som mange vet lite om.
Hun beskriver arbeidet med forestillingen som en hjemkomst.
– Etter å ha bodd i Oslo i over 30 år, har det å gå på jobb hver dag sammen med en gjeng nordnorske skuesepillere vært som å komme hjem. Vi har ledd og delt erfaringer, og hatt et felles språk. Og skuespillerne har lagt hjertet på fjøla i ønsket om å fortelle denne historien. Det har, som sagt, vært som å komme hjem – fantastisk.
Se publikums reaksjoner her:
Publikum etter premieren: – Vi ble trukket rett inn i historien




