Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) ønsker at flere lærerstudenter velger kvensk og samisk. (Foto: Marte Garmann)  

 

Departementet har lagt ekstra penger i potten for å øke rekrutteringen av blant annet kvensklærere. 

 

– Alle elever skal møte kvalifiserte lærere. På den måten ruster vi dem for å møte morgendagens utfordringer. I dag samarbeider UiT og Nord universitet godt om ulike rekrutteringstiltak i landsdelen. De ekstra pengene skal gå til økt rekruttering til norske og samiske grunnskolelærerutdanninger for trinn 1–7, og til at studentene velger samisk og kvensk som del av utdanningen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

Departementet har nå satt av 2 millioner kroner ekstra til å rekruttere flere lærere i Nord-Norge, og disse pengene fordeles mellom Nord universitet og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT).

Forsøksordning

I tillegg skal pengene bidra til en forsøksordning med et tilrettelagt studieløp for å få ukvalifiserte lærere til å fullføre utdanningen.

– Gode lærere er det viktigste for barnas læring, og regjeringen har systematisk satset på flere og bedre lærere i skolen. Siden 2013 har vi fått over 3400 flere lærerårsverk i grunnskolen, og innført kompetansekrav slik at elevene får lærere med faglig fordypning i matte, norsk og engelsk. Men vi trenger også en forsterket innsats for å sikre flere kvalifiserte lærere, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Forsøksordningen ved UiT og Nord universitet som startet opp høsten 2019, er for de som har begynt på, men ikke fullført hele lærerutdanningen. Om lag 50 personer er nå i gang med å kvalifisere seg som lærere gjennom denne ordningen. Studiet tilpasses den enkelte. Noen mangler bare ett fag og kan gjøre ferdig lærerutdanningen på kort tid. For andre vil det kreve mer langsiktighet.

Vil formalisere kompetansen

– Forsøksordningen skal bidra til at flere dyktige personer med undervisningserfaring kan få formell lærerkompetanse. På den måten kan mange som allerede jobber med undervisning i skolen, få kompetanseheving og kvalifisere seg formelt. Dette er et viktig og lovende forsøk for å sikre at elevene har kvalifiserte lærere, sier Nybø.

Ordningen kan også være aktuell for personer som har fullført deler av utdanningen, og som ikke jobber i skolen i dag.

Sammen med en rekke andre rekrutteringstiltak, initiert både fra departementet og fra de to universitetene, skal ordningen bidra til at det blir flere kvalifiserte søkere til grunnskolelærerutdanningen i Nord-Norge, særlig for trinn 1–7.

Utviklingen i Nord-Norge når det gjelder bruken av ukvalifiserte i skolen går i riktig retning. Det er om lag 360 lærerårsverk som blir utført av ukvalifiserte i Nordland, Troms og Finnmark, men andelen er lavere i år enn i fjor. I Finnmark gikk andelen ned fra 9,5 til 7,6 prosent, mens den i Nordland gikk fra 6,9 prosent til 5,7 prosent. I Troms ser vi derimot en viss økning i andelen undervisningsårsverk gitt av ukvalifiserte, fra 6,0 prosent til 6,3 prosent.