– Veldig mange her oppe har opplevd akkurat det samme som meg, sier Liv Bangsund. (Kuva: Maureen Bjerkan Olsen)
Lørdag 17. januar åpner kunstner Liv Bangsund utstillingen Fornorska/Ruiđalaistettu hos Alattion taieyhistys/Alta kunstforening.
Maureen Bjerkan Olsen | Frank Halvorsen | Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Jeg skal vise en stillferdig kunstutstilling. Den har fått navnet Fornorska, for det er sånn jeg føler at jeg er, forteller kunstner Liv Bangsund.
Utstillingen tar publikum med tilbake til hennes barndom i Oksfjorden i Nordreisa, hvor hun har sine kvenske røtter. Oppveksten der har satt dype spor i hennes liv og kunst, og gjennom utstillingen ønsker hun å vise fram følelsen av å bli fratatt identitet og språk.
Skjørt over buksene
Bangsund er født i Tromsø, hvor hun bodde i sine første leveår, før hun flyttet til Oksfjorden.
– Det var veldig fint å komme dit. I byen var det mange flere farer å passe seg for – kaier, mye folk og mye rare folk.
Hun beskriver Oksfjorden som et fristed, med fri lek i naturen og nære vennskap.
Samtidig var livet preget av et strengt, religiøst bakteppe. Bangsund vokste ikke selv opp i et læstadiansk hjem, men forteller blant annet at hennes mormor var læstadianer.
– Hun var ikke så begeistret for småjenter fra byen som gikk i bukser, så derfor hadde vi skjørt over buksene.
To gjenbrukte, broderte ulltepper i utstillingen. Minner fra andre verdenskrig til venstre, og til høyre en illustrasjon av et nedbrent hus på Elvenes i Oksfjorden. (Kuva: Mihály Stefanovicz)
Krakken som symbol
Hun trekker fram et kunstverk som hun kaller Krakken. For Bangsund symboliserer den sterke minner om fellesskap og tillit.
– I alle husene i Oksfjorden var det lov til å gå inn og sette seg på krakken rett innenfor kjøkkendøra. Der kunne man sitte og bare se på folkene, eller prate med dem.
Som regel satt barna bare der og ventet på at vennene skulle komme ut og leke.
– Sånn kunne man ikke gjøre i byen, og slik bidro også krakken til frihetsfølelsen på bygda.
Kunstneriske referanser
Kunstfaglig knytter Bangsund utstillingen til flere tydelige referanser. Skulpturene kan minne om arbeidene til den amerikanske popart-kunstneren Claes Oldenburg, kjent for sine monumentale hverdagsobjekter i offentlige rom.
– I tillegg er det referanser til Cindy Sherman, en kunstner som kler seg ut og fotograferer seg selv som forskjellige kjente personer. Det er noe lignende jeg også gjør i denne utstillingen.
Fotografier fra katalogen til utstillingen Fornorska, hvor Liv Bangsund har kledd seg som sin mormor, bestefar og bestemor. (Alle foto: Mihály Stefanovicz)
Innholdsrik åpningshelg
Åpningshelga varer fra lørdag til mandag. Selve åpningen er lørdag, og åpner med musikk av Otto Kiss fra Ungarn.
– Han spiller tradisjonsmusikk med kvenske referanser, og kommer også til å spille noe av Monica Zetterlund. Det var slik musikk moren min hørte på.
Etter åpningen blir det en samtale mellom Bangsund og Julie Povenius Wærenskjold, før publikum inviteres til omvisning, mingling, bobler i glasset og enkel matservering.
Søndag blir det en grundigere omvisning i utstillingen, mens mandag er satt av til workshop for barn og ungdom fra sju år og oppover.
– Voksne kan også være med. Jeg har med en hel kasse med perler, paljetter, sytråd og brodergarn. Ta gjerne med never, kvister eller gamle t-skjorter som kan få nytt liv.
Hør hele intervjuet med Bangsund i Ruijan radio:
Her kan du lese om da Liv Bangsund åpnet utstillingen Fornorska/Ruiđalaistettu på Hella i Tromsø i 2024:
