Karin Larsen, kieli- ja kulttuurityötelijä. (Kuva: Frank Halvorsen)

 

Enda et år med språkreir i regi av Kväänin institutti går mot slutten, og 3. juni markeres det med avslutning i fjæra.

 

Frank Halvorsen | Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no

 

Planen er at avslutningen skal foregå ved en gapahuk i fjæra, hvor ungene skal utfordres.

– Det blir rebusløp med ord eller ting ungene skal finne i fjæra, sier Karin Larsen, kieli- ja kulttuurityötelijä (språk- og kulturmedarbeider) ved Kväänin institutti (Kvensk institutt).

Kivi ja hirra

Videre skal de prate om fjæra og hva man kan finne i dette landskapet.

– Hirra, for eksempel, som betyr tanglopper, det synes ungene er veldig artig.

Det vil også bli servert mat som er litt utenom det vanlige, siden det er avslutning.

Rekord på 48 barn

Ungene kommer fra barnehager i Lakselv og Børselv.

– Ett år var det opptil 48 barn med, men nå ligger deltakelsen på rundt 30. Så lenge det er såpass mange, er det bra, men det varierer om de velger kvensk når de begynner på skolen.

Språkreirbarna i Porsanger fikk endelig bli med språkforbildene ut på tur igjen. (Foto: Anneli Naukkarinen)Fra en tidligere fjæratur for språkreirbarna i Porsanger. Arkiivikuva: Anneli Naukkarinen)

Instituttet har gjennomført språkreir i over et tiår, og Larsen forklarer at språkøvelsene har variert etter hvor mange ansatte som har jobbet med dette.

– Vi har også sett på hva ungene synes er artig, og særlig hva de ikke synes er spennende. Særlig det siste merker man fort.

Å leve med naturen

Kanskje vel så viktig som å øve på språket, er å gi barna innblikk i den kvenske kulturen.

– Bærplukking, gjenbruk og å plukke søppel. Det siste har vi mye av i naturbingoen, hvor vi spør om hva som ikke hører hjemme i naturen.

I september starter språkreirene opp igjen for en ny sesong, med både erfarne deltakere og nye barn som begynner i barnehagen over sommeren.

Framtiden og håpet

– Det er veldig artig å se hvor lett enkelte tar til seg nye ord, sier Larsen.

Hun tror noe av forklaringen kan være at flere av barna allerede har hørt enkelte av ordene hjemme eller i nærmiljøet.

Uansett mener hun språkreir-prosjektet er vellykket og gir barna en viktig introduksjon til språket.

– Det er jo ungene som er framtiden og håpet, så dette er nok noe av det viktigste vi gjør på instituttet.

 

Fikk du med deg denne?

Snakker du norsk og kvensk om hverandre? Det kan styrke din hjernehelse