Tar for seg den kvenske Amerika-drømmen

Visste du at om lag 800 000 nordmenn, inkludert en del kvener, utvandret til Amerika mellom cirka 1825 og 1930? (Illustršuunikuva: Pål Vegard Eriksen)

For mange kvener ble Nord-Norge en port til Amerika. Dette blir tema på det kommende seminaret som snart går av stabelen i Alta.

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

I likhet med Kyläpeli-forestillinga Satumaa, som ble vist for en måneds tid siden og som blant annet tok for seg kveners utreise fra Ruija til Amerika i kunstnerisk form, skal tilsvarende utvandringshistorie nå på dagsorden i seminarform.

Det skjer på UiT campus Alta den 11. oktober, melder Slekt og data nord på sine nettsider.

Her rettes blikket særlig mot utvandringen som fant sted fra Vest-Finnmark og Nord-Troms.

Seminaret arrangeres av Kvensk samarbeidsgruppe, som er etablert av Slekt og Data og Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, og arrangeres i forbindelse med at det i år er 200 år siden den første skuta med passasjerer, «Restauration», dro fra Stavanger.

Utvandringen fra Nord-Norge starta imidlertid noe senere, skriver slektsforskerorganisasjonen.

Mange kvener dro

Mange av utvandrerne nordfra kom, ifølge Slekt og data nord, fra den kvenske befolkningen.

Forsking skal angivelig peke på at den tidlige utvandringen fra nord skjedde fra miljøer som besto av folk som hadde vandret tidligere, altså de kvenske miljøene. Nord-Norge ble, for mange kvener, en port til Amerika.

De første som dro nordfra, seilte angivelig fra Vesisaari/Vadsø i 1864, via Tromsø, til Quebec og til Michigan i USA.

Blant de rundt 800 000 som utvandret fra Norge mellom 1825 og cirka 1930, var rundt 7000 fra Finnmark.

Fra Finland kom ikke utvandringen til Amerika i gang før på 1880-tallet.

Flere foredrag

Under seminaret blir det flere ulike foredrag.

Marianne Neerland Soleim, professor i moderne historie ved UiT, snakker om kvensk utvandring fra Vest-Finnmark og Nord-Troms til Amerika – hvem som reiste, omfanget og motivasjonene bak utvandringen.

Forfatter Nina Kristin Nilsen forteller om den kjente hundekjøreren Leonhard Seppälä og om Jafet Lindeberg, gullgraver i Alaska og en av de rikeste nordmenn i Amerika.

Nina Kristin Nilsen har skrevet boka Sepp, om Leonhard Seppälä fra Skibotn og Skjervøy, og jobber for tiden med en en biografi om Jafet Lindeberg fra Kvænangen, som begge er kjente Amerika-navn. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)