Meldingen fra Børselv er at Kvensk institutt har det utmerket med dagens lokalisering, i den kjente kvenbygda i Porsanger. (Foto: Arne Hauge)
Hilde Skanke har liten tro på at Børselv uten Kvensk institutt tjener saken.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Hun misforstår kanskje instituttets rolle, sier Hilde Skanke, daglig leder ved Kainun institutti.
Skanke sikter til altaværingen Åshild Karlstrøm Rundhaug, som tok til orde for mer vital beliggenhet enn Børselv i Porsanger (ruijan-kaiku 31. juli 2020). Skanke viser til historien, hvor det i sin tid var hard strid om lokaliseringen.
– Det er en gammel oppfatning i blant annet Alta at Kvensk institutt ikke burde ligge i Børselv. Mange ville ha instituttet, og jeg kan love at diskusjonene ennå går rundt bordet, sier lederen.
Måtte avreagere
Konsekvensen av slike utspill er gjerne en oppvask i ettertid, Hilde intet unntak. Hev hun seg nemlig tvert i renholdet etter å ha lest saken. Det var til og med en søndag.
– Jeg rakk å vaske over alt. Så utspillet kom jo til nytte. Fikk ferdigvasket hus, sier Skanke, som sier at «folkets» opplevelse av at det skjer lite ved kvenenes nasjonale forskningssenter, bunner i en misforståelse knyttet til den rolle Kvensk institutt skal spille.
Er en utklekker
– Vi er ikke et språksenter. Det er ikke vårt mandat. Vi skal være den som skaper verktøyene folk trenger for å kunne lese og skrive kvensk. Vi skal jobbe på et overordnet nivå for å legge til rette for læring. Selv om vi også skal være en god samarbeidspartner, er vi nødvendigvis ikke den som driver selve aktiviteten.
Gode eksempler på instituttets innledende delaktighet er språkkafeer, kvenskurs og ordbøker. Og en suksess kalt «kvensk språkreir for barnehager.» Via utklekking av tilbudet legger Kvensk institutt til rette for oppstart, inkludert kursing av personell og utvikling av materiell. Språksentrene og barnehagene er oppfølgeren. Deres drift er svært synlig utad, instituttet rolle er skjult i kulissene.
Jobber langsiktig
– Uansett hvor Kvensk institutt er lokalisert, om det er i Oslo, Tromsø eller Alta, så vil vi – i forhold til arbeidet vi skal gjøre – alltid ligge lengre unna grasrota enn det språksentrene og deres aktiviteter gjør. Deres muligheter til å nå språkbrukere, elever og barnehager er mye større. Vi er utrolig glad for de språksentrene som har kommet, de er viktige og gode samarbeidspartnere for oss.
– Åshild var opptatt av tverrfaglighet og faglig meningsbryting. Da er vesle Børselv neppe stedet?
Forsker hver dag
– Problemet er at det knapt fins noen som forsker på kvensk. Det som eventuelt fins av forskning, må i så tilfelle være det vi driver med her ved Kvensk institutt. Ved å lete fram gamle kvenske ord og utvikle nye, forsker vi hver eneste dag, sier Skanke, og viser til oversettelser, språkteknologiprosjektet samt revitaliseringsarbeidet. Tverrfaglighet og faglig meningsbrytning, viser hun til, får instituttet via de kvenske organisasjonene, UiT, Udir, departementer, biblioteker, museer, Språkrådet, kvensk språkting, språksenter, barnehager og skoler.
– Dessuten er både UiT campus Alta og campus Tromsø godt representert i styret vårt, og sterkt delaktige i det som foregår her, sier Skanke.
Vrient valg
Skal vi tro daglig leder, så sitter ingen av instituttets ni ansatte og trommer fingrene i bordplaten i påvente av noe å sysle med.
– Tvert imot. Vi har for mye å gjøre. Det er trasig å måtte si nei, men på oversettelser har vi faktisk sprengt kapasitet. Det er bra at etterspørselen øker, men det setter oss i en vrien situasjon der vi blant annet må velge ut fra hva som på lang sikt er mest samfunnsnyttig for det kvenske.
