Ine Eriksen Søreide, Alexander Johansen og Trine Lyrek, etter presentasjonen av nordområdemeldingen. (Foto: Freddy Ludvik Larsen, Altaposten)

 

Da Ine Eriksen Søreide nylig la fram stortingsmeldinga Mennesker, muligheter og norske interesser i nord, også kalt nordområdemeldinga, var kvenene nevnt i tre kapitler. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Sist fredag ble nordområdemeldinga lagt fram av utenriksminister Ine Eriksen Søreide rundt bålet hos reiselivsbedriften Trasti & Trine, drevet av Trine Lyrek og kvenske Johnny Trasti i Alta. Denne meldingen, som redegjør for nasjonale satsinger og planer av særlig stor viktighet i nord, inneholder også et par punkter om kvenske forhold. I tillegg til en generell situasjonsbeskrivelse om kvenene og kvensk språk i meldingas innledning, er kvenene nevnt i forhold til kulturminner, språk og undervisning.

Prioritert i fredningsstrategien

I delkapittelet om nordnorske kulturmiljø står det at «samiske og kvenske kulturminner og kulturmiljøer vitner om en rik og variert historie, med vekt på samspill med naturen og er en del av en levende tradisjon».

Meldinga nevner også at kvenske kulturminner er en del av det prioriterte temaet nasjonale minoriteter i Riksantikvarens fredningsstrategi.

Språkrevitalisering

Kvensk kultur og språk har fått et eget delkapittel tilknyttet temaet mangfold i nord. Her kan man lese om litt generelt om språkets status, revitaliseringen av kvensk, samt Målrettet plan 2017–2021 – videre innsats for kvensk språk.

– Formålet med planen er å bidra til å styrke kvensk språk i barnehage, skole, høyere utdanning og i det offentlige rom. Det er også etablert en egen tilskuddsordning for kvensk språk og kultur. Ett av tiltakene i Målrettet plan 2017–2021 – videre innsats for kvensk språk var å tydeliggjøre i opplæringsloven at elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn har rett til opplæring i kvensk som andrespråk, på lik linje med finsk, står det i meldinga.

Vil lovfeste kvensk

Videre står det at opplæringsloven ble endret i august 2019 slik at kvensk og finsk nå er sidestilt i loven:

«I forslag til helhetlig språklov foreslår regjeringen å lovfeste kvensk som ett av tre nasjonale minoritetsspråk i Norge og pålegge det offentlige å verne og fremme kvensk. Målet er at lovfesting skal danne et grunnlag for videre arbeid med styrking av kvensk språk.»

Immateriell kulturarv

Stortingsmeldinga påpeker også at kvensk språk er en viktig del av den kvenske immaterielle kulturen, som i sang, fortellertradisjon, navn, begreper i naturen og i kvenske håndverkstradisjoner.

– Videre er flere av de kvenske/norskfinske tradisjonene videreført gjennom for eksempel saunatradisjonen og i folketroen, sier meldinga.

Det påpekes også at det i dag finnes tilskuddsordninger forvaltet av Troms og Finnmark fylkeskommune, til kvensk kultur og språk, og det blir tildelt midler gjennom Kulturrådets og Kulturfondets tilskuddsordninger, samt at kulturdepartementet gir faste tilskudd til Kvensk institutt og avisen Ruijan Kaiku. Flere museer som dokumenterer, formidler og forsker på kvensk kultur, mottar også tilskudd over Kulturdepartementets budsjett.

Sletting av «kvensk» studielån

I kapittelet om kvalitet i grunnopplæringen står det at ordninger for sletting av studielån som skal stimulere til at lærere tar jobb i Nord-Norge, også gjelder innenfor kvensk.

– Det gjelder lærere som tar jobb i tiltakssonen, lærere med grunnskolelærerutdanning som tar jobb i Nord-Norge og lærere med 60 studiepoeng i samisk eller kvensk språk, sier nordområdemeldinga.

Videre står det at UiT Norges arktiske universitet har fått i oppdrag å tilby lærerutdanning med kvensk som andrespråk og kvensk som videreutdanning for lærere.