Sjekk hva vi fikk med oss på direkten fredag

Stor glede fredag ettermiddag. (Foto: Arne Hauge)

 

Den 21. september ble litt av en merkedag for den kvenske kunstneren Ragnhild Margretha Mietinen Krüger.

 

Arne Hauge

 

(Oppdatert mandag 22. september med presisering i de siste avsnittene om at det er hennes verk på Høstutstillingen som er solgt, ikke utstillingen som lørdag tok plass i Burfjord i Nord-Troms.)

Som folk flest sjekker Ragnhild Margretha Mietinen Krüger epost hvis det plinger i telefonen.

For eksempel rett før helgen, nemlig fredag ettermiddag da hun var innom Ruijan Kaiku i Alta før hun og leiebilen skulle kjøre videre. De skulle de ni milene til Burfjord i Nord-Troms i anledning hennes utstillingsåpning lørdag.

– Oi, nå har jeg fått et svar her, sa hun idet sist innkomne epost lyste opp.

– Ja ha? Hva handler det om da?

– Jeg har jo søkt om medlemskap i Kvensk kunstnerforbund, og nå har jeg visst fått svar fra dem.

Hun lette forventningsfullt.

– Finner du den?

– Hm, nei. Det står her at jeg har fått en annen mail, men den finner jeg ikke. Kanskje den har havnet i spam? undret hun seg, og lette ivrig i vei.

Det kompliserer saken at telefonen er nyanskaffet, etter det vi forsto nektet den gamle å samarbeide kort tid etter at hun tidligere i høst ble opptatt i Høstutstillingen. Teknologien, sier hun, bestemte seg visst for å jekke henne ned.

Mens vi stadig venter, i håp om at hun skal finne den spennende eposten, kan vi nevne at Ragnhild har søkt opptak i Kvensk kunstnerforbund også tidligere. Og fått avslag. Men så, da hun klarte det som er de færreste forunt, nemlig å bli opptatt i Statens 138. kunstutstilling, populært kalt Høstutstillingen og som åpnet den 6. september i år, søkte hun på nytt. Med andre ord for temmelig kort tid siden, i hvert fall i typisk søknads-sammenheng.

– Vi får vel anta at når du har kommet inn på Høstutstillingen, så skulle det vel bare mangle at du blir opptatt også i det gode kvenske selskap?

Til det spørsmålet fikk vi bare distrahert humring, og plutselig fant hun noe. Nemlig den andre eposten. Her følger hva hun sa og leste:

– Jo, her er det noe. Å herregud! Her står det noe vet du. Det står hyvää päivä Ragnihild. Tervettuelema Kväänitaitheiliij… ja, nu skal jeg ikke lese alt det som står på kvensk. Det står. Kvensk kunstnerforbund har gått gjennom søknaden din, og er veldig glade for å ønske deg velkommen som medlem i forbundet. Juhuuu!

– Gratulerer, hva føler du nå?

– Endelig! Det var bra. Nei, jeg hadde jo tenkt at kanskje jeg skulle få bli med nå da, siden jeg har vært med på Høstutstilingen og sånn, men man vet jo aldri. Veldig hyggelig at de ville ha meg. Nå er jeg en ekte offisiell kvensk kunstner. Så da kan jeg kanskje bli med på neste kvenbiennale? Det håper jeg.

Vi tar med at utstillingen i Burfjord heter «Sanat muorilta, Ord fra mor», og består av abstrakte maleriene med kvensk tekst. Kunsten hennes på Høstutstillingen heter «Mie asun käsityössä, kielessä ja lauluissa – Jeg bor i håndarbeidet, i språket og i sangene.» Ragnhild opplyser at hele den serien, altså den på Høstutstillingen, er solgt.

– Så nå må jeg lage mer kunst. Det blir travelt, sa kunstneren og læreren idet hun la i vei mot Burfjord.

Her kan du lese et portrettintervju: Savnet etter mamma forsvinner aldri
Her en sak om deltakelsen i Høstutstillingen: Mietinen Krüger slapp gjennom nåløyet