Mener kvenene sliter med et anti-kvensk Kirkeråd

– Fornorskningspolitikken fortsetter overfor det kvenske folk i Norge, bare med litt mindre fart. De har satt farten ned, og sørger for å gi oss noen smuler i trøst. Jeg vil si det så sterkt, sier Egil Borch om det forhold at Kirkerådet nøler med å gi kvensk kirkeliv bevilgninger vedtatt i Kirkemøtet. (Foto: Arne Hauge)

 

Arbeidsordren fra Kirkemøtet synes klar; kvensk skal inn i Den norske kirken. – Problemet er at Kirkerådet nekter å gjøre som pålagt. Det er dagsaktuell, pågående fornorskning, sier kirkens mann i Porsanger, Egil Borch.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Kirkerådets boikott av vedtak fattet i Kirkemøtet er fornorskning som ikke hendte for hundre år siden, men som hender i dag, nå mens vi snakker, sier Egil Borch, daglig leder for Porsanger kirkelige fellesråd.

Borch sier han mener det kan være aktuelt å spille saken inn for Sannhetskommisjonen, ikke som historisk urett, men som pågående fornorskning.

– Ja, det mener jeg. Det er en pågående fornorskning. Jeg vet det er harde ord, men jeg kaller en spade for en spade. Det må være lov, når Kirkemøtet to ganger har vedtatt det samme, at kvensk trosopplæring og kvensk kirkeliv skal inn i kirken, og Kirkerådet som underordnet organ gang på gang nekter å bevilge penger, verken til kvensk gudstjenesteliv eller trosopplæring.

Anti-kvensk?

Det var tidligere i vinter at Ruijan Kaiku møtte Borch. Vi ble med ham både til Lakselv kirke og til kirkekontoret, og nyttet høvet til å spørre hvor mye penger en menighet som eksempelvis den i Porsanger har fått til formålet. Til kvensk gudstjenesteliv eller trosopplæring.

– Det er ikke bevilget ei krone. Ingen ting. Kirkerådet nekter å følge opp kirkemøtets kirkepolitiske vedtak, sier Borch.
Kirkerådet holder til i Oslo, de er et administrativt organ under Kirkemøtet, som i sin tur er det høyeste politiske organet i Den norske kirke.

– Mener du at man i Norge i dag har et et kirkeråd som motarbeider kvenene?

– Ja, vi sliter med et anti-kvensk kirkeråd, sier Borch, som fastholder at Kirkerådet vet hva de gjør, når de lar være å bevilge.

Bare smuler

– De vet utmerket godt hva de gjør. Vi kvener er med når det passer kirken, ellers ikke. Når det passer seg sånn er vi med inn for syns skyld, til hverdags skal vi stå utenfor.

Fordi kirkerådet etter det Borch sier nekter å følge opp, går kvenfolket glipp av en velutviklet liturgi, blant mye annet salmer tilpasset livets mange faser, som dåp, konfirmasjon, vielse, begravelse. Det kvenske folket må nøye seg med det Borch omtaler som smuler, i form av 15 salmer inkorporert i Salmeboken av 2013, det eneste kvenske tiltaket Kirkerådet i nyere tid har bevilget penger til, skal vi tro den daglige lederen.

Følger ikke opp

– Kvensk kirkeliv har ingen egne årlige budsjettmidler, og får i det store og hele ikke penger, sier Borch, han sier seg lei av situasjonen, å være blakk som ei kirkerotte.

– Hvorfor skal vi være tiggere som må be alle andre om penger? Hvorfor skal ikke vi kvener få vår egen bevilgning? Men som sagt, Kirkerådet nekter. De tar det ikke på alvor. De følger ikke opp, selv om de er pålagt å gjøre det.

– Kirkerådet har sikkert en annen historie?

– De kommer nok til å henvise Ruijan Kaiku videre til bispedømmerådet, men bispedømmerådet har verken penger eller menneskelige ressurser til å ta det nasjonale ansvaret for kvensk kirkeliv, sier Borch. Her passer det å ta med at Borch fikk rett, se kirkens tilsvar på sidene 24 og 25.

– Men de verken kan eller bør fortsette å vise til at Nord-Hålogaland bispedømmeråd har ansvaret. Kvensk kirkeliv er et nasjonalt ansvar, det hører under Kirkemøtet, og Kirkerådet, sier Borch.

Kirken motsatt vei

Nord-Hålogaland bispedømmeråd har faktisk bedt Kirkerådet overta det nasjonale ansvaret for kvensk kirkeliv. I alle fall hvis vi skal tro Utvalg for kvensk kirkeliv, som i et høringsinnspill datert 31.12.2018 og i anledning ny kirkeordning for Den norske kirken, skriver: «I mai 2016 vedtok Nord-Hålogaland bispedømmeråd å henstille til Kirkerådet om å overta ansvaret for kvensk kirkeliv, med henvisning til at arbeid for en nasjonal minoritet bør forankres på nasjonalt nivå.»

– Jeg vil si det så sterkt at hvis Kirkerådet nå ikke tar det på alvor og bevilget penger i tråd med hva kirkemøtet har vedtatt for andre gang, så vil det i lys av Sannhetskommisjonens mandat og arbeid framstå som svært merkelig. Ved å nekte å ta kvenene inn i varmen går kirken motsatt vei av resten av samfunnet, oppsummerer Borch.