Kvendrakta var godt synlig fremst i 17. mai-toget på Hansinkenttä/Storslett i 2024. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

De feirer i henholdsvis Bodø og Tromsø. Vi har spurt hva de tenker om 17. mai, og om kvenske symbolmarkører.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg feirer i Bodø, der jeg bor for tiden.

Det sier Helga Vara, styremedlem i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto og medlem av forbundets draktutvalg. Hun er syentusiast og er stadig involvert i käsityö-spørsmål, på den ene eller den andre måten.

– Dagen begynner med sjampanjefrokost hos venner. Så bærer det avgårde for å se på alle de fantastiske draktene folk har på seg i 17. mai-toget.

Hun mener at nasjonaldagen er den beste anledningen til å beundre alle de flotte bunadene og folkedraktene som kommer til synet.

– Og jeg elsker å se hvor mange ulike typer som dukker opp hvert år, sier hun.


Helga Vara mener kvendrakten er mer enn innafor, men er mer skeptisk til bruk av kvenflagg i 17. mai-toget. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Skeptisk til kvenflagg

På spørsmål om hun synes det er innafor med kvenske symbolmarkører på Norges nasjonaldag, svarer hun slik:

– Ja, absolutt. Server kvensk mat som kjøttsuppe til festmiddag, og tekake eller multekrem til dessert, anmoder hun.

Og kvendrakten, mener hun, er mer enn innafor:

– Den ble lansert nettopp for å være et synlig draktalternativ for kvener på de store høytidene, 17. mai inkludert.

Hun er imidlertid litt mer skeptisk, som hun selv sier, til kvenflagg i toget.

– 17. mai er den store festdagen for Norges grunnlov. Da er det hele det norske samfunnet som skal feires, og dette gjøres best ved at man løfter fram flagget som omfavner oss alle, altså Norges flagg, sier hun.

Hun mener det å heise et av minoritetsflaggene blir feil, og mener disse skal løfte fram det som kun er enkeltelementer av storsamfunnet.

– Friheten og demokratiet som er lovfestet i grunnloven tilhører oss alle i fellesskap, og da bør vi heise flagget som omfatter oss alle.

Valgets kval

– Kommer du selv til å bruke noen kvenske symbolmarkører på 17. mai, og i så fall hva?

– Jeg er så heldig å være en nordlig bastard, og har både kvendrakt og bunad. I år er det bunaden som får komme fram på 17. mai, sier hun.

Vara forklarer at hun nettopp har skaffet seg et nytt brodert forkle til bunaden.

– Og jeg har fryktelig lyst til å vise det fram, sier hun, og legger til:

– Da får det bli kvendrakt ved neste store anledning. Hipp, hipp hurra!

Med barnebarna

Litt lengre nord i landet har Hilde Skanke, daglig leder ved Kainun institutti – Kvensk institutt, tatt turen fra Pyssyjoki/Børselv til Tromssa/Tromsø for å feire 17. mai.

– Det er første gangen jeg skal feire her, så det blir nok en spennende opplevelse, sier hun.


Hilde Skanke. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Hun forteller at det er barnebarna som står i fokus denne gangen.

– Vi skal være med dem og i deres miljø. Først skal vi i barnetog, og det starter grytidlig. Allerede klokka ni, ler hun.

Og så snart all program er over, skal familien kose seg hjemme med grilling, kaffe og kake.

– Da varmer vi opp til Eurovision, sier hun.

– Og da heier du på?

– Jeg håper selvfølgelig at Norge gjør det bra.

Gledelig utvikling

Til tross for at hun leder det som er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur, og at hennes svigermor har sydd mange kvendrakter, så må nok rørosingen grave dypt om hun skal finne spor av kvenske aner.

Det forklarer kanskje også hvorfor hun ikke har kvendrakt selv.

– Men jeg synes det er fantastisk flott å se økningen i både herre- og damedrakter på 17. mai, sier hun.

Selv bærer hun kvenpinsen. Og i likhet med Vara, veiver hun helst med det norske flagget.

– Det er ikke noe jeg har tenkt så tungt over, det faller bare mest naturlig, siden det er Norges dag, sier Skanke.

Hun vil ikke reagere annet en positivt om hun ser ett eller flere kvenflagg i toget.

– Jeg har bare valgt å ikke gjøre det selv.

Flere kvendrakter

Skanke forteller at hun antakelig blir å tenke på- og savne feiringene hjemme i Porsanger litegrann denne dagen.

– I Lakselv skal det holdes appell på tre språk. Jeg hadde blitt overrasket om jeg fikk oppleve noe sånt i Tromsø. Det er en fin måte å markere og synliggjøre tre stammers møte på, sier hun.

– Og i Børselv er det alltid så koselig atmosfære på 17. mai.

Men selv der, sier hun, er det ikke så mange kvenflagg å se på grunnlovsdagen.

– Noen er det selvfølgelig. Men desto flere kvendrakter, sier Skanke.