Er det greit å ta det kvenske flagget med i 17. mai toget? Noen er skeptiske, men det er ikke lederen og nestlederen i den kvenske ungdomsorganisasjonen Kvääninuoret. (Illustrašuunikuva: Pål Vegard Eriksen)
Leder og nestleder i Kvääninuoret feira i henholdsvis Oslo og Bergen. I forkant spurte vi hva de tenker om 17. mai og kvenske symbolmarkører.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg bor i Oslo og skal feire i byen med venner og familie.
Det sier leder i Kvääninuoret, M. Seppola Simonsen, som mang en gang er omtalt i Ruijan Kaiku også i poetiske sammenheng, ettersom hen har skrevet kritikerroste diktsamlinger med kvensk tematikk.
– Det blir, som alltid, en varm og folkerik feiring med frokost, barnetog ved slottet, leker i parker, is og grilling.
Kvääninuoret-leder og poet M. Seppola Simonsen skal markere grunnlovsdagen i hovedstaden. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Under Kvenseminaret i 2024 var Simonsen en del av en panelsamtale om kvenske identitetsmarkører. Det var én av grunnene til at det falt oss veldig naturlig å høre om også om hens tanker om kvenske symbolmarkører er innafor på 17. mai, og hvorvidt hen selv kom til å bruke noen slike.
– Jeg synes absolutt at det er innenfor med kvenske identitetsmarkører på dagen.
– Vi kvener er en norsk minoritet, og derfor en del av et større norsk fellesskap. Når vi feirer Norge, så feirer vi det kulturelle mangfoldet som gjør landet vårt til det det er, lyder tilbakemeldingen.
Samtidig sier Simonsen at hen har forståelse for at mange kvener kan føle på ambivalens overfor nasjonalstaten, og i forlengelsen 17. mai.
Feirer mangfoldet
– Personlig velger jeg å se litt lysere på ting, og heller bruke dagen til å feire mangfold og interseksjonalitet.
Dagens Norge kan fint romme mennesker med flere bakgrunner og identiteter, mener Kvääninuoret-lederen.
– Derfor elsker jeg å se kvenske og samiske flagg, ved siden av norske, og synes det er kjempegøy når folk pynter seg i den fineste stasen de har, om det så er bunad, kofte eller annet antrekk de føler seg vel i. Jo mer mangfold, desto bedre.
Panelsamtale om kvenske identitetsmarkører under fjorårets kvenseminar. Fra venstre ser vi Malin Vollstad, Helga Vara, M. Seppola Simonsen, Anne-Karin Rosengren, Vebjørn Vinjar Karvonen og ordstyrer Kristin Nicolaysen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Selv kler hen seg i en god kombinasjon av norske og kvenske markører.
– Kvensk sølje, dress, silkeskjerf, kommager og håndvevet belte. Det føles rett å kombinere litt, siden faren min er norsk og moren min kvensk, sier Simonsen, og fortsetter:
– Jeg tar på meg det som jeg føler for, og ofte går jeg for deler av sølvet til kvendrakten. Jeg tar ikke draktreglene så seriøst, og antrekket mitt ser annerledes ut hvert år.
På sin plass
I en annen storby sør for polarsirkelen, nemlig Peruna/Bergen, skal nestleder Henrik Madsen feire dagen.
– Jeg har helgefri fra en arkeologisk utgraving på Hjartøyna, ytterst i Øygarden. Det blir en rolig morgen i sentrum med min far som publikum til toget, og videre til begge mine foreldre på ettermiddagen, forteller han.
Henrik Madsen tar gjerne med seg begge flaggene på 17.mai-feiringa. (Kuva: Privaatti)
Mot kvelden ser han for seg å møte opp med noen venner, litt avhengig av hvor sliten han er.
Vi utfordret Madsen på de samme spørsmålene om kvenske symbolmarkører og 17. mai, og i likhet med M. mener han at slike symboler er helt innafor.
– Vi er en del av Norge, vi også, så det synes jeg er mer enn helt greit. Faktisk helt på sin plass.
Har flagg
Også han mener at folk skal få kle seg akkurat slik de vil.
– Det er bare positivt om det reflekterer deres kulturelle og nasjonale bakgrunn.
Selv har han ikke, ifølge ham selv, så mange kvenske eller norske symbolmarkører.
– Men jeg tenker i alle fall å ta med meg både kvensk og norsk flagg, avrunder Madsen.
Les også:
