Tana kvenforening har sagt seg villige til å ta ansvar for selve renoveringen av huset som ses i bakgrunnen, forutsetningen er at pengebevilgningen er til stede. Her ser vi foreningsleder Alf Steinar Børresen og håndverker Emma Kiviniemi. (Foto: Arne Hauge)
Renovering har blitt lovet, i Tana forventer man at det skjer nå i sommer. Det er nemlig stor hast hvis den kvenske perlen Masjokhuset skal reddes.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Masjokhuset i Polmak eies av Tana kommune, men forvaltes av Tana og Varanger samiske museum. I strid med hva kvenene i Tana lenge har sagt må skje, står det sjeldne kvenske kulturminnet stadig og råtner og vil snart være forbi punktet for restaurering og redning.
Det kalles også for Kollstrømhuset, etter Johan Kollstrøm som kom fra Muonio i Tornedalen og som kjøpte huset. Han ble stor grunneier i Masjok-området. Siden solgte han huset til sønnen sin, Alexander Kollstrøm. Thormod Holti og leder Alf Steinar Børresen fra Tana kvenforening vet mer:
Les også denne snart ett år gamle lederen fra avisa Ságat: En skam at Masjok-huset råtner på rot
– Huset har sin opprinnelse fra to laksehytter som faren til Alexander kjøpte oppi Tanadalen. De ble i sin tid bygd til lakselordene som kom til Tana for å fiske. Mange år senere, da Alexander døde, ble huset kjøpt av vegsjefen for Finnmark. Han het Geir Johnsen og brukte det som feriehytte i Masjok. Senere ga han huset til en venn av seg i Tana, Roy Johnsen, som samtidig ble museumsbestyrer i Polmak. Han laftet det ned og flyttet det hit opp. Det var i 1980-årene, sier de.
En eldre vevstol er blant tingene som kan ses inni huset. (Foto: Arne Hauge)
Etter et par, tre år liggende på «lit de parade» ble krypinnet laftet opp igjen. På museumsområdet, hvor det nå i 40 år og stadig høyere har ropt etter hjelp.
Saken er at det ennå så vidt går an å renovere og redde, les hva håndverker Emma Kiviniemi sier:
Kan øyeblikkelig ta fatt – trenger bare klarsignal fra Tana museum
– Hva skal huset brukes til, hvis og når det blir reddet?
– Det blir jo her på museumsområdet i Polmak for å vise den gamle kvenske bosettingen som har vært. Husk at huset har en spesiell forhistorie, blant annet vokste det opp 11 barn der, sier Holti og Børresen.
– På en gang? Så mange, i så lite hus?
– Ja. Ikke ble det smågutter av dem heller. Det var svære folk, får vi vite.
Utvendig på veggen et ark med historikk. (Foto: Arne Hauge)
Huset kom enten til Norge som laft fra Inari, eller at det ble laftet på stedet av kvener fra karasjokområdet. Karene bekrefter at det uansett er et helkvensk kulturminne. Sjelden vare, særlig i Tana.
– Huset har torv på taket, var det opprinnelig?
– Nei. Huset har aldri hatt torv på taket fra skapelsen av. Det har vært papptak. Torva bør tas vekk nå, for det er alvorlig tyngde i den. Dessuten gror det på taket. Man kan vel snart hogge ved der oppe.
– Restaurering må til?
– Det må til ja, det er sikkert. Og vi har fått klare lovnader om renovering, sier de to, og sier at det som sagt er Emma Kiviniemi som trolig får oppdraget.
Hun er nok mest kjent som sanger og historieforteller blant våre lesere, men er også utdannet fagperson på blant annet laftete bygninger.
Børresen ses her i lag med Thormod Holti, også han håper at det blir renovering nå i sommer. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
