Billedkunstneren Sigmund Noralf Lindgård har salgsutstillinga «Fra Tornedalen til Ishavet» til Rässikäinen/Sørkjosen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Kvenene hadde mange kvaliteter som Nord-Norge har hatt stor glede av, sier billedkunstneren, som formidler dette gjennom sine malerier.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det hele begynte da jeg satt på hytta og bladde i ei bok som omhandlet kvenenes vandring.
Det sier billedkunstner Sigmund Noralf Lindgård, som i disse dager oppholder seg i det gamle, ærverdige Sokkelvikhuset i Rässikäinen/Sørkjosen, like ved Kronebutikken.
Med seg hit har han en salgsutstilling bestående av en rekke malerier, deriblant serien «Fra Tornedalen til Ishavet», som er mulig å besøke på dagtid fra klokken 11 til 16 til og med onsdag 3. juli.
Røtter i Tornedalen
Men tilbake til hytta hans:
– Jeg hadde med meg kollstift, og laget noen portretter av kvener som var avbildet i boka. Deriblant ei som var i min egen familie. Det viste seg nemlig at min bestemor og hennes familie kom fra Tornedalen, sier Lindgård.
Dette gjorde at han ble skikkelig tent på ideen:
– Etter å ha malt åtte portretter, så tenkte jeg at disse menneskene måtte få lov til å fortelle «sin» historie, det var nesten som om de forlangte det, og det var åpningen til at jeg begynte å male videre.
Her er seks av de åtte portrettene som var utløsende for billedserien «Fra Tornedalen til Ishavet.» I bakgrunnen tar Lindgård imot sine første besøkende i Sokkelvikhuset. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
I billedkunstserien «Fra Tornedalen til Ishavet» prøver han, blant annet ved hjelp av oljeakryl og akvarell, å vise fram folks hverdagssituasjoner, slit, håp, lengsel og drømmer, men også tro og overtro, «tre stammers møte» og den kunnskapen og kulturen kvenene hadde med seg.
– Kvenene var utrolig flinke håndtverkere, med mange kvaliteter som vi i Nord-Norge har hatt stor glede av, sier han.
Derfor har han, i tillegg til å vise fram det som kunne være en hard vandring mot Ishavet, forsøkt å få med smedvirksomhet, bureisning og slike ting.
Folkene han portretterte, går igjen i de påfølgende bildene han har malt. Landskapet rundt dem er delvis fiktivt, men han tar også utgangspunkt i naturbilder han selv har fotografert rundt omkring i Ruija. Ikke nødvendigvis mer stedsbestemt enn som så.
Bildet som møter en ved entreen gir et lite «bilde» på hva man har i vente. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
På spørsmål om han må lese mye for å få med gjenkjennbare og sentrale detaljer fra den kvenske kulturen, svarer han slik:
– Jeg leser meg opp, for i utgangspunktet var dette en ukjent historie også for meg, sier mefjordværingen, som til daglig er bosatt på Kvaløya i Tromsø.
– Jo mer jeg leser, desto mer vet jeg at det jeg formidler, for eksempel av symbolverdier jeg har med i bildene, blir så riktig som mulig, sier Lindgård.
Uforståelig språk
Når han ser tilbake til barndommen i Mefjordvær, så tror han det var en del fordommer.
– Jeg husker at jeg spurte min far. Han fortalte at han hadde en mor som, en gang hun kom ned til Verret, traff ei dame som hun snakket med. De snakket på et språk som han ikke forstod, sier Lindgård.
Som pensjonist har Sigmund Noralf Lindgård tatt tre års utdanning innen billedkunst. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Faren var usikker på hvilket språk det var, og Lindgård ser akkurat det i sammenheng med at han tror de ble litt ertet. Dermed snakket man kanskje ikke så mye om akkurat det.
Som Ruijan Kaiku nylig skrev, står Lindgård sammen med Trine Strand på plakaten når Mefjorddagan går av stabelen kommende helg. Også hit har han med seg «Fra Tornedalen til Ishavet»-serien.
– Jeg gleder meg til å komme til Mefjordvær kirke og få fortelle historien med stolthet.
Les også:
