Bildet er tatt før varmen viste seg i nord, men Frank Jørstad klarte likevel å mobilisere noen tanker rundt egen sommerferie. Pluss mange tanker om teater, så klart. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Travelt opptatt, det skal være sikkert. Likevel tar Frank Jørstad seg alltid tid til en liten prat.
Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
– Hvor jeg skal i sommerferien? Det har jeg nesten ikke rukket å tenke på, for det har vært så mye å gjøre. Men jeg vet at vi skal være en del hjemme, og at vi skal ned på Sørlandet en tur. Jeg skal nok en tur nordpå også, sier Frank Jørstad, tidligere skuespiller som i dag er sjef for Kventeateret, Kvääniteatteri.
– Så det blir norgesferie?
– Ja, absolutt norgesferie. Være mer sammen med familien min enn det jeg i perioder klarer. Så det skal bli fint, sier en travelt opptatt teatersjef.
«Ærefullt og kjølig.» Slik oppsummerer Jørstad oppdraget han hadde i juni i år. Nemlig ta scenen som konferansier under kongebesøket i Kvænangen. At det var kjølig, nyanserer han, hadde null med kongen og dronninga å gjøre, men det forblåste været som også ville være med på moroa. Vi pratet med Jørstad om sommerferie og teaterplaner rett før han skulle på audiens ut på Kongeskipet.
Han blir å være både sør og nord i landet i løpet av sommeren. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
– Det har vært en helt spesiell og veldig flott dag. Forestillingen på scena besto av barn og voksne og eldre som gjennom sang og fortellinger uttrykte hvordan det er å leve i Kvænangen. De hadde øvd masse, og det så man, sier Jørstad, som berømmer også kommunen. Kventeateret hadde regi for de 90 minuttene fra scenen, men det er så mye mer som skal ordnes og fungere, minner han om.
– Enn for teateret framover, hvilke planer kommer?
– Vi har jo hatt vår hovedforestilling for året. Vi har gjerne en slik som vi gjør helt selv. Ellers skal vi utover høsten utvikle en monologforestilling, med han Ørjan Steinsvik. Men det aller største som skjer, er Kniven i ilden, et samarbeidsprosjekt mellom Kvääniteatteri og Riksteateret. Den har premiere 5. februar på Halti på Storslett.
– Vet du hva Ingeborg Arvola tenker om det, at dere lager forestillingen?
– Jeg vet at hun setter pris på at hennes ting blir dramatisert, sier Jørstad, de har tidligere satt opp hennes Buffy By. Det eneste, sier han, som forfatteren har understrekt, har med noe tungt å gjøre.
– Det som må være fra boka, er at man skal kunne løfte en stein. Det å være sterk er visst en kvensk egenskap, så det må være med. Og det skal vi nok få til, sier han.
– Skjønner. Så hva skal du gjøre nå, etter denne dagen?
– I morgen reiser jeg ned til Oslo, og på søndag er det Hedda-utdeling, og vi er blant de nominerte.
Det gikk som kjent gaiken, men sjefen var forutseende nok til å påpeke noe viktig da vi pratet med ham:
– Vi får se om det blir en Hedda, eller ei. At vi rett og slett endte med å bli nominert, for det er en seier i seg selv.
– Dere har egentlig vunnet allerede?
– Vi har absolutt vunnet, og er godt fornøyd med å bli nominert, avrunder Jørstad.
