Else og Tore Elvestad husker godt at de eldre snakket kvensk på butikken på slutten av 1980-tallet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
De har vært tett på det kvenske språket gjennom livet, men fikk aldri lære det selv.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Else og Tore Elvestad i Sappi/Sappen i Nordreisa kommune er bevisst sine kvenske aner. De har hatt det kvenske språket rundt seg i barndommen og gjennom livet, men fikk aldri lære det selv.
Else mener det er sannsynlig at hennes farmor, Kristine Wilhelmine Letto (født 1899) fra Elvevoll i Storfjord, behersket språket.
Det som er helt sikkert er at Tores far, Einar Elvestad (født 1915), snakket kvensk. Også hans eldre bror, Arthur (født 1909), som satt som ordfører i Nordreisa kommune i til sammen 16 år, var kvensktalende.
– Jeg husker at onkel Arthur holdt ei finsk avis som kom i posten fra tid til annen. Og min far snakket kvensk, men det stoppet dessverre med ham, sier Tore.
Tore flyttet til Sappen i 1974. Den gangen hørte han at det ble snakket kvensk på butikken til daglig. I 1987 kom også Else til Sappen.
– Fortsatt i 1988, og noen år framover, snakket de eldre kvensk når de møttes på butikken. Deriblant Ruth i Puntta, Piltto-Leif, Adolf i Auttimaa, Håkon Vangen og Siffa-Håkon, forteller Else.
Det kvenske språket forsvant på mange måter like foran øynene på Else og Tore. Nå gjør de sitt for å ivareta kulturarv og tradisjoner.
Les hele reportasjen i kommende papirutgave av Ruijan Kaiku.
