Sigrid Ina Simonsen. (Kuva: KDD/Magnus Skaara Drabløs)

 

Nylig ble hun konstituert statssekretær i departementet som håndterer kvenpolitikken. Ruijan Kaiku har fått en prat med Sigrid Ina Simonsen.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg gleder meg veldig. Det var veldig spennende å få denne muligheten.

Det sier Sigrid Ina Simonsen (Ap), som nylig ble konstituert statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), til Ruijan Kaiku.

Som tidligere meldt skal harstadværingen inn og vikariere for Agnete Masternes Hanssen, som ikke er tilbake før i begynnelsen av august.

Les også: Kommer inn for Masternes Hanssen

– Det passet bra for min del, og er en mulighet jeg går inn i med både begeistring og lyst.

Simonsen legger ikke skjul på at hun forventer at det også vil bli arbeidsomt og krevende, men ei heller at hun gjerne har blikket vendt nordover.

– Det er en spennende tid med fokus på nordområdene og alt som foregår. Jeg ønsker et livskraftig nord og ønsker nord på dagsorden, sier hun.

Handlingsplanen ferdigstilles

Simonsen har, som tidligere fylkesråd for kultur og næring i Troms, kjennskap til en del av de utfordringene den kvenske minoriteten står overfor.

I samme periode forvaltet nemlig fylkeskommunen de kvenske midlene som i dag forvaltes av Kulturdirektoratet. Dette på vegne av departementet som hun nå er statssekretær i.

Når Ruijan Kaiku spør hvilke fotavtrykk hun håper å sette overfor det kvenske folket, i den tiden hun har til rådighet, starter hun med å minne om at hun akkurat har tiltrådt.

– Men det er mye arbeid som er satt i gang allerede, som for eksempel handlingsplanen for kvensk språk, sier hun.

Hun forteller at det i den anledning har kommet inn mange gode innspill og vært mye engasjement rundt dette.

– Vi håper å få lagt fram planen i slutten av april.

Deretter, sier hun, er det mange punkter det skal jobbes videre med fra departementets side.

– I handlingsplanen vil det for eksempel ligge oppfølgingspunkter, knyttet til berørte aktører og samfunnet for øvrig, så det blir mye å ta tak i, sier hun.

Statssekretæren mener at det kvenske allerede har fått noen løft:

– For eksempel med Kvääniteatteri som fast post på statsbudsjettet. Det er gjort noen grep som har vært positive, sier Simonsen, og legger til:

– Samtidig er det mye som gjenstår, blant annet knyttet til å øke forståelsen for kvensk kultur.

Markerer kvenenes dag

Ny i stolen til tross, så drister vi oss å spørre om statssekretæren har planer om å markere kommende Kvenfolkets dag førstkommende mandag.

– Ja, den skal vi markere. Vi har en liten plan, røper hun, men føyer raskt til at kalenderkabalen er litt vanskelig å få opp.

– For min del blir jeg i Oslo denne gangen, og da kan det hende jeg tar turen til Riksscenen, sier hun.

Der skal det som kjent være to konserter med henholdsvis Ivar Beddari & Kalabalik og Beddari Nilsen.

Ruijan Kaiku har den siste tiden sjekket ståa, og hatt flere saker, rundt bruken av kvenflagg fra kommunale flaggstenger i nord, og benytter anledningen til å høre hva statssekretæren mener rundt dette:

Kommuner kan flagge

– Ruijan Kaiku erfarer at flere kommuner i nord unnlater å flagge den 16. mars, angivelig fordi det kvenske flagget ikke er et offisielt flagg og at Kvenfolkets dag ikke er offisiell flaggdag. Hva tenker statssekretæren om det, også sett i lys av at kvensk synlighet generelt er en utfordring i samfunnet?

– Kvenflagget er et veldig viktig symbol og markør for kvenene, og i flaggloven er det åpning for at kommuner kan flagge, sier hun.

Dette sier lovverket

For Kvenflaggets vedkommende viser flaggloven, så langt RK kan se, videre til Lov om flagging på kommunale bygninger.

I sistnevnte lov står det, i første paragraf og første punktum, at «På eller fra kommunenes offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner må kun brukes flagg som nevnt i lov 10. desember 1898 nr. 1 om Norges Flag § 1 (uten splitt og tunge), det samiske flagget eller kommune- eller fylkesflagg.»

Senere i samme paragraf står det – og det er dette som åpner for Kvenflagget – at: «Forbudet i første punktum gjelder ikke i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse.»

Det samme, sier loven videre, «gjelder frittstående kommunale flaggstenger på torg, bruer, plasser eller lignende som ikke framstår som en integrert del av et kommunalt bygningskompleks eller et bygningskompleks som for den vesentligste del benyttes av kommunale institusjoner.»

Her er begge lovene:

– Det er lov å flagge, og jeg personlig vil oppfordre de til å heise den, og vise synlighet for det kvenske folk i anledning 16. mars.

– To kvenske organisasjoner ba i 2018 KMD om offisiell godkjenning av flagget, men fikk nei. Det flagges heller ikke utenfor Stortinget?

Arkiivista/Fra arkivet: Derfor heises ikke Kvenflagget utenfor Stortinget

– Den debatten fra 2018 og flagging ved Stortinget kjenner jeg ikke til, utover at det finnes to offisielle flagg. Det henger sammen med definisjonen på urfolk og minoritet.

– Men som sagt, loven åpner åpner for at kommuner kan heise Kvenflagget, sier Simonsen.

Ønsker dialog

Statssekretæren forteller ellers at det er viktig for henne at de som politikere er i nærkontakt med aktørene de skal representere.

– Det er noe jeg ser fram til; ut å treffe aktører og få innspill er noe av det viktigste vi kan gjøre. Derfor ser jeg fram til videre dialog med kvenene.

Avslutningsvis ber hun oss hilse leserne i forkant av Kvenfolkets dag:

– Jeg ønsker alle sammen en riktig fin feiring.