De kan glede seg over god respons, både nasjonalt og lokalt. Fra venstre ser vi Liv Bangsund, Maija Liisa Björklund og Sylvia Henriksen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Etter høstens varme mottakelse i Alta dukes det for en vårlig ferd til Spitsbergen. Dette er kvensk kunst i arktis. En vandreutstilling med navn Kvenbiennalen 2025.
Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
Altaværingene har ennå ei langhelg på seg, deretter går utstillingen ei stund i dekning.
Men når den igjen viser seg, så blir det enda lengre nord, nemlig i mai neste år på øygruppen Svalbard. Mer presist på hovedøya Spitsbergen. Innerst i Adventfjorden på den øya ligger nemlig Longyearbyen, administrasjonssenteret, hvor publikum til våren får smake på Kväänibiennaali 2025. Som kjent er årets tema «työ.» Det kvenske ordet for arbeid.
Altaværingen Inger Emilie Solheim har laget dette verket. Vepsebol, og i verkets fulle tittel kommer også Solheims poetiske kvaliteter fram. I alle fall i den norske tittelen. Verket heter Älä pistä lihhaan ja luuhuun, vain maahan ja kivheen – Ikke stikk i kjøtt og bein, bare jord og stein. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Men stadig er det altså noen dager igjen av biennalens besøk i Alta, hvor den står trygt lokalisert hos den lokale kunstforeningen. Så her er det bare å skynde seg innom. Løp og opplev kvensk kunst i arktis, den henger oppe til og med førstkommende søndag, lyder rådet. Her tar vi med at den er åpen fra 18 til 20 på torsdag, fra 12 til 15 på lørdag og fra 13 til 15 på søndag.
God respons
Gå og opplev kvensk kunst. Det er et råd som definitivt støttes av trekløveret vi møtte like etter den proffe og trivelige åpningen i Nordlysbyen Alta. Det var lørdag 23. august i år, og den kunstferdige trioen heter Sylvia Henriksen, Maija Liisa Björklund og Liv Bangsund.
– Vi hadde veldig fint oppmøte da utstillingen var i Tromsø, og oppmøtet her i Alta var også bra. Folk har tydeligvis fått med seg at det var en utstilling på gang, så her regner vi med bra oppmøte også i Longyearbyen, sier de.
– Og responsen så langt?
Maria Øien er førstekonservator ved Alta museum og styremedlem i Alta kunstforening. Hun var åpningskveldens moderator, og brukte ordet historisk om Kvenbiennalens besøk i Nordlysbyen. – Nordnorsk Kunstmuseums utstilling med bare kvenske kunstnere, det er et historisk øyeblikk. Så vi er alle med på å skrive kvensk kunsthistorie akkurat nå, sa hun til publikum. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
– Vi er meget fornøyd med mottakelsen. Responsen tidligere har også vært særdeles god, sier de. Noe som lekende lett kan bekreftes også fra annet hold:
Historisk
«Inspirerende og formsterkt» sa NRK’s glitrende kunstanmelder Mona Pahle Bjerke om Kvenbiennalen 2025. «En overraskende liten, men usedvanlig velkomponert kvenbiennale» sa hun. Det var i april i år.
Kommunens kulturleder Tor Helge Reinsnes Moen holdt tale i anledning åpningen i Alta. – Vi er i en by som har tunge røtter koblet mot det finske, det kvenske. Og tema for utstillingen er helt nydelig, työ, arbeid, sa han, og understreket hjembyens lange erfaring med viktigheten av å stå på. Llivsfilosofien knyttet til drivkraft og arbeidsglede. – Det er viktig at vi løfter fram kvensk kultur, for det er en levende del av vår felles framtid, sa kulturlederen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Vi tar med at biennalen eies av og drives fram av Kvensk kunstnerforbund, men at årets utgave går i samarbeid med Nordnorsk kunstmuseum. Faktisk er Kväänibiennaali 2025 deres første utstilling som kun viser verk av kunstnere med kvensk tilknytning. Museet skriver:
«Det er med stor interesse vi har fulgt framveksten av kvensk identitet i kunstfeltet. Etableringen av Kväänitaitheiliijat – Kvensk kunstnerforbund i 2021 og forbundets initiativ til Kväänibiennaali i Vesisaari, Vadsø har styrket identiteten ytterligere.»
Et annet eksempel på meget håndfast, men samtidig tolkningsåpen kvensk kunst. Rina Charlott Lindgrens Vaaran alla/Under fjellet. Laget i öljy, puu ja marmori, olje, tre og marmor. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Om det å jobbe
Så hvem er årets kunstnere? De er fem stykker, nemlig Eili Bråstad, Rina C. Lindgren, Markus Lantto, Ingebjørg Vatne, Inger Emilie Solheim. Hardt og målrettet arbeid har gitt dem en velfortjent plass. Og om nettopp begrepet arbeid, työ, skriver forbundets kurator Maija Liisa Björklund dette i utstillingskatalogen:
«Mens de forhenværende biennalene kuratorisk har fokusert på tilværelsens letthet – som i en spørrende åpenhet rundt hva det kvenske og kvensk kunst er – ønsker vi med denne utgaven å gå dypere inn i sinnets irrganger og hva det kan si å jobbe med å skape en identitet.»
En god blanding av biennali-deltakende kunstnere samt folk som står på i kulissene. Fra venstre Ingebjørg Vatne, Sylvia Henriksen, Maija Liisa Björklund, Liv Bangsund, Inger Emilie Solheim. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
