Også kvenene var sterkt til stede under paraden. (Foto: Vilde Christoffersen Walsø)

 

Trondheim er neppe den første byen folk tenker på når man nevner kvener, men de siste årene har kvenene i byen blitt stadig mer synlige. Trondheim Pride er blant aktørene vi har å takke for det, og under årets utgave ble det kvenske i ulike sammenhenger løftet fram.

 

Vilde Christoffersen Walsø

 

Festivalens salgsbod, «Prideboden» er åpen gjennom hele uka, og er godt synlig på torget i Trondheim. I år kunne kundene for første gang kjøpe det kvenske prideflagget i boden, og i løpet av uka ble alle flaggene solgt. Det var også mange som viftet med den kvenske flaggversjonen under festivalens høydepunkt, paraden.

Alle de kvenske prideflaggene i salgsboden fikk nye eiere. (Foto: Vilde Christoffersen Walsø)

Runar Christoffersen Walsø har hatt ansvar for bestilling av det kvenske prideflagget. Han forteller at denne utgaven av kvenflagget er veldig populær i Trondheim, og at de selger omtrent like mange av dem som av vanlige kvenflagg.

– Mange kjøper flagget fordi de synes det er en spennende historie bak flagget og hvem kvenene er. Folk synes det er et vakkert flagg, og noen vil gjerne ha alle de forskjellige prideflaggene. I tillegg er det ekstra fint at det er designet av Elisabeth Stubberud som bor her i Trondheim. Når det kvenske prideflagget er så synlig i prideboden og under paraden, gjør det at flere får vite om kvenene, og at det bor kvener i Trondheim, sier han.

Kvensk-samisk forfattersamtale

For tredje år på rad ble det arrangert et kvensk-samisk innslag under festivalen, en forfattersamtale om skeiv kvensk og samisk litteratur. Samtalen var et samarbeid mellom Trondheim Pride, Trondheim folkebibliotek, den samiske organisasjonen Garmeres og Ruijan kväänit Keski-Norja – Norske kvener Midt-Norge.

M. Seppola Simonsen og Elisabeth Stubberud. (Foto: Vilde Christoffersen Walsø)

Den kvenske poeten M. Seppola Simonsen gav tidligere i år ut diktsamlingen «Hjerteskog/Syđänmettä», som har fått mye positiv omtale i både kvenske og andre medier. Den samiske forfatteren Moa Backe Åstot gav i fjor ut ungdomsromanen «Himlabrand.» Samtalen med de to forfatterne ble ledet av Elisabeth Stubberud.

All slags identitet

Seppola Simonsen er en av få kvenske poeter som har blitt publisert på et større forlag. «Hjerteskog/Syđänmettä» er utgitt på det Oslo-baserte Flamme forlag som en kvensk diktsamling, men forfatteren fortalte at noen av diktene også inneholder skeive elementer. Det avhenger av hvordan man leser diktene i «Hjerteskog/Syđänmettä» om de skeive elementene er synlige for leseren, men nå jobber M. Seppola Simonsen med en diktsamling som er mer eksplisitt skeiv.

– Vi trenger all slags litteratur innenfor det kvenske framover, spesielt ungdomslitteratur, og vi trenger litteratur med alle slags identiteter knyttet til det kvenske. Det er viktig med alle slags forbilder for kvensk ungdom, også skeive forbilder, sier forfatteren.

Sjefen for det hele, Eivind Rindal. (Foto: Eliott Green/Trondheim Pride)

Leder for Trondheim Pride, Eivind Rindal, forteller at de tidlig bestemte seg for å ha en kvensk-samisk forfattersamtale med M. Seppola Simonsen som deltaker. Han beskriver den kvenske poeten som en viktig stemme i både det kvenske og det skeive miljøet, og som en som kan bidra til å synliggjøre det skeive innen det kvenske.

Viktig oppfordring

Festivalens leder mener det er viktig å løfte fram den kvenske folkegruppa, også i sammenheng med Pride-festivaler.

– Vi vet at det finnes kvener over hele landet, også i Trondheim, og det er viktig å løfte fram grupper som tidligere har blitt usynliggjort. Vi har hatt god kontakt med kvenske aktivister over flere år, og det er et stort pluss hvis vi i Trondheim Pride kan bidra til å skape mer bevissthet rundt det kvenske. Det finnes skeive i alle grupper, og det er viktig å inkludere ulike grupper og stemmer. Vi har alle nytte av å lytte til disse, sier Rindal.

Han forteller at de ønsker å inkludere flere av de nasjonale minoritetene, og håper at festivalen i framtiden kan løfte fram blant annet skogfinske stemmer. Han anbefaler spesielt Pride-festivalene i Innlandet å løfte fram det skogfinske i sine program. Lederen avslutter med en oppfordring til arrangører i resten av landet:

– Se om det er mulig å inkludere kvenske stemmer i Pride-programmene deres. Det bor kvener over alt.