Lokalhistorisk skattekiste: Slik ser boka ut denne gangen, og nå fins det hele 45 årganger å dykke ned i. (Varanger årbok)
Årboka fra langt nord har skjønte det: Gamle fotografier vekker noe i oss oss. Noe nostalgisk og stille selv om folkene på bildene er aldri så ukjente.
Arne Hauge
Med tittelen «Ung i Varanger» har Varanger årbok 2025 satt et bredt tema for sine rundt 38 artikler.
Vi kjenner igjen noen av forfatter-navnene, men slett ikke alle. Det er skrivende folk med lang og sterk tilknytning til årbokas primære nedslagsområde, bygdene rundt Varangerfjorden i Øst-Finnmark, men som vi tidligere har skrevet om denne boken, så ligger den støtt som gave under juletrær også i landets sydligere strøk.
Men i en digresjon om forglemmelse kan vi sikkert si at sånn er det med minner, de er private av natur i det de skapes, og mer og mer kollektive ettersom årene går. Fortiden tilhører oss alle. Årbøker bidrar til fellesskapet.

Oppslag som viser diktet «Varanger» av Eva Marki, og til høyre starten på en artikkel av Thor Robertsen. (Varanger årbok)
Dette er årgang 45 av Varanger årbok. Seiglivet, det skal være sikkert, og Redaktør Trygg Jakola skriver i forordet at de siden starten har fortalt hele 13 000 sider god gammel Varanger-historie. Han skriver at responsen var god også i år, artikler og bilder har strømmet inn.
Ane Huru Thorseng kjenner vi igjen. I sin «Oppvekst i Varanger» byr hun på en billedserie fra nokså nær fortid, barn i lek og læring i karrig natur, omtrent så langt unna storbystress og asfaltjungel som det er mulig å komme.
Også navnet Alf Salangi har vi sett før. Han er pensjonert lærer som i årets årbok byr på «Minner og beretninger fra min barne- og ungdomstid på Bygøynes.» Det er mye god lesning knyttet rundt finsk påvirkning i et lite fiskerisamfunn nordpå, og illustrert av Grenselandsmuseet bilder i svart-hvitt, tar Salangi oss enda et hakk hakk bakover i tid. Var alt mye bedre før i tiden? Hvis vi løsriver dette Salangi-sitatet er svaret ja, livet i gamle dager var rene hytteturen:
«På radio kunne vi høre på barnetime og sporstaktiviteter som skøyteløp og langrenn. Når det var skøyteløp, skrev vi ned rundetider. Vi lagde «knekk» som vi spiste som sukkertøy. Vi varmet opp sukker og smør i en panne som vi så avkjølte. Den avkjølte knekken knekte vi så i biter. Vi gikk på besøk til hverandre og spilte forskjellige spill.»
Nå nå, gamle dager var så klart mer enn ulåste ytterdører, hjemmelaget snop og barn uten mobiltelefoner. Det var også et sant slit, noe som naturligvis skinner tydelig gjennom i de mange artiklene.
Enten du er på hytta eller hjemme i jula 2025, så er det aldri feil å rigge seg til med Varanger årbok. Interesserte kan sende bestilling i vanlig post, eller epost til trygg.jakola@gmail.com





