Nelly Kristin Haugvoll, elev ved sanglinjen på Vadsø Kulturskole, framfører «Here Comes The Sun» av The Beatles under den vellykkete solfeiringen. (Foto: Sander Larsson Framnes)

 

20. januar feiret Vadsø Museum – Ruijan Kvenmuseum solens tilbakekomst med sang og fortellinger. Med mange deltakere ble det varm stemning.

 

Sander Larsson Framnes
sander@ruijan-kaiku.no

 

Torsdag 20. januar ønsket Vadsø Museum – Ruijan Kvenmuseum sola velkommen tilbake, sammen med Vadsø Historielag og Vadsø Kulturskole.

Det var satt ut 41 stoler, og det var 34 deltagere til stede.

– Godt oppmøte for en torsdags kveld, sier Mia Krogh, avdelingsleder med Vadsø Museum – Ruijan Kvenmuseum.

– Det var kjempevellykket, forteller Mia Krogh. (Foto: Sander Larsson Framnes)

Hun forteller videre at dette er første solfeiring de har i NRK bygget.

– Vi har brukt å ha solkafé på Tuomainengården, og det kan være det blir i år også. Men vi må se om det lar seg gjøre, grunnet korona, sier hun.

På Tuomainengården har de hatt utsalg av solboller, stekt i deres egne kvenske bakerovn i sten.

– Det har vært kjempepopulært, men dette var også veldig vellykket- og det er det vi ønsker å bruke dette bygget og det nye seminarlokalet i bygget våres til, sier hun.

– Egner seg godt og kan gjentas, sier Mia.

«…nå lå byen ikke lenger nordenfor solen»

Under møtet spiltes et slideshow av solbilder tatt av museet, og bilder sendt inn til iFinnmark for flere år siden, under tilbakekomsten av sola. Det tok seg godt ut når kulturskolens unge elever fra sang framførte foran lerretet. Først ute var Nelly Kristin Haugvoll, som sang klassikeren Here Comes The Sun av The Beatles.

Det er ikke første gang museet samarbeider med Vadsø Kulturskole. Her sett: Nelly Kristine Haugvoll (til venstre) og Elen Wahl Nilsen. (Foto: Sander Larsson Framnes)

– Vi har ofte samarbeidet med historielaget, men også kulturskolen. Kulturskolen bidro blant annet under åpningen av museet. De er jo en lokal ressurs. Så når vi har slike arrangement, så kan vi samarbeide med dem. Da får også elevene som deltar øvd seg, sier Mia Krogh.

På Varanger museums julebord, inviterte de instruktørene og de voksne fra Vadsø Kulturskole for å spille for gjestene.

– Vi må samarbeide med dem som er her; de lokale lagene og foreningene, og kunstnerne og musikerne, sier hun.

Videre leste Hilde Melhuus Lorentzen, fagleder ved Vadsø Bibliotek, et utdrag fra Vadsøs Forfatter Kirsten Berghs, fra originalen av Elisabeth Lorck. 

«Nå var Vadsø igjen innlemmet blant de byer og land som solen skinte på; nå lå byen ikke lenger nordenfor solen», leses det fra Berghs vakre naturskildringer.

Etter en runde allsang av Alf Prøysens Soltrall med forsangere Nelly Kristine Haugvoll og Elen Wahl Nilsen, fortalte leder av Vadsøs Historielag, Trygg Jakola, om Esbensens dagbøker rundt soldagen for 100 år siden, hvor han loggførte været i god detalj. På den tid herjet spanskesyken, og Mia fortalte hvordan kvenske områder brukte tjære for å holde seg friske og unngå smitte.

Museet planlegger flere arrangementer med Vadsø Historielag for 2022.

– Ytterligere bidrar historielaget med registrering av boksamlingen her, frivillig. Det er kjempearbeid de gjør. Vi har godt samarbeid med dem, sier Mia Krogh om Vadsø Historielag.

Historielaget har i lang tid fått bruke lokaler av museet for sine årsmøter.

Tradisjoner rundt soldagen

Liv Sundfær delte lokale tradisjoner rundt soldagen, med innspill fra publikum.

– Da jeg så solen, neiet jeg tre ganger og ønsket meg tre ting som skal holdes hemmelig. Om de blir oppfylt er en annen sak, spøkte hun.

Det var flere som kjente igjen tradisjonen, og som delte sine personlige opplevelser med soldagen, som gul gelé, tegninger og skolefri.

– Det var kanskje større å få fri enn å se solen, ler Trygg Jakola.

Han forteller videre om hvordan det i 70-årene var skolesjefen som bestemte om de fikk fri eller ikke. Det holdt ikke at kun elevene så sola. Skolesjefen selv måtte se den.

Dette resulterte ett år i at elevene på barne- og ungdomsskolen gikk i protesttog ned til kommunehuset og forlanget fri. Men skolesjefen, som stod på terrassen og røkte en sigar, mente solen aldri var å se; og dermed rådet dem tilbake til skolebenken.