Leni Mæland og Tor Kristiansen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Selv om mange skjønte lite av språket, ble det likevel menneskelig nærhet og godt kvensk fellesskap, denne vakre oktobersøndagen i Bergen.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge

 

Fra leksikon ser vi at Bergen domkirke er en langkirke i stein fra rundt år 1150. Selve kirkebygget, med sideskip og skrudhus, er røyt 60 meter langt og 20 meter bredt.

Foto: Maureen Bjerkan Olsen

Det bør gi plass til nokså mange kvener, slik det var da Kvenfest Bergen inviterte til Gudstjeneste, søndag 25. oktober i år. Vi snakket med to fra den store forsamlingen av folk som fikk med seg det hele. Leni Mæland og Tor Kristiansen.

– Den første salmen som var på kvensk, da fulgte jeg med uten å forstå hva jeg sang. Det var en veldig fin klang på språket, og en fin opplevelse. Det går an å koble seg på i sangen, selv om språket er ukjent, sier Mæland, som bekrefter at denne kvenske kirkeopplevelsen frister til mer av det samme.

– Kirken er – at vi har noe sammen. Om det er mitt språk eller ditt språk er ikke så viktig, sier hun.

Eksotisk og nært på en og samme tid: Folk flokket seg for å oppleve kvensk i Den norske kirke. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

Det var tidligere i høst at Leni Mæland begynte som sentrumsprest i Bergen domkirke menighet. Også hennes  venn Tor Kristiansen fikk med seg begivenheten. Han har bak seg mange, mange år som journalist i Bergens Tidende, men stiller samtidig med sterk tilknytning til kirkelig arbeid i Bergen. Har var nemlig medhjelper under gudstjenesten.

– En oppgave du liker?

– Ja. Det er hyggelig at vi alminnelige kan hjelpe til. Det trives jeg med, bekrefter Kristiansen.

– Jeg syns det var fint at det kvenske fikk prege gudstjenesten. Det preget den på en klok måte, fra begynnelse til slutt. Det var godt planlagt, sier han.

– Du har hørt om det kvenske før?

– Det har jeg. Men det er første gang jeg opplever at det preger en gudstjeneste på en slik måte. Jeg er mer vant til at det samiske gjør det. Det som også var fint, var at også presten hadde kvensk bakgrunn. Hun som talte, Hildegunn. Det var en ekthet over det som jeg verdsatte, sier Kristiansen. Mæland sier seg enig:

– Det ga det tyngde, også gjennom det hun sa. Det gjorde inntrykk, sier hun.

– At vi er sammen slik vi var denne søndagen i kirken, er en fin og verdifull måte å løfte det fram på, det kvenske, samstemmer de.

 

Foto: Maureen Bjerkan Olsen