Sigbjørn Rønbeck (til høyre) arbeider med å løfte historien om kaptein Johan Adrian Jacobsen, hvis bestefar var av markeneskvenene i Paatsivuono/Balsfjord. Her sammen med Bård Grape. (Arkiivikuva: Frank Halvorsen)

 

– Om vi sammenligner med Nansen og Amundsen, så var de på lange turer de også, men Jacobsen var flere steder enn dem.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg skal fortelle historien om Johan Adrian Jacobsen.

Det sier Sigbjørn Rønbeck, daglig leder i Captain Adrian Jacobsen Society AS, til Ruijan Kaiku.

Anledningen er at han i dag, 24. februar, skal holde et engelskspråklig foredrag om nevnte Jacobsen. Det skjer på Clarion Hotel The Edge i Tromsø, fra klokken 18.

– Han var broren til min oldemor, og hadde kvenske forfedre. Blant annet var hans bestefar en av markeneskvenene, sier Rønbeck.

Mange ekspedisjoner

Jacobsen var født på Risøya i Tromssa/Tromsø i 1853. I ung alder tok han navigasjonsskole og ble kaptein på familiebåten Elida, og reiste på ekspedisjoner til Svalbard for selfangst, reinsdyrfangst og fisking.

Men det var bare starten, skal vi tro Rønbeck.

– I 1874, 21 år gammel, drar han fra Risøy og ut i verden. Først til sin bror i Hamburg, deretter til Chile i ett år, og så begynner ekspedisjonene i 1877-78. Da arbeidet han for Carl Hagenbeck som hadde zoologisk hage i Hamburg.

Arkiivista/Fra arkivet: Vil fange kvenske historier

Han forteller at det herfra gikk slag i slag med ekspedisjoner.

– Her var han på Grønnland, i Finnmark, Labrador i Canada.

De siste årene jobbet han, ifølge Rønbeck, for Det kongelige etnografisk museum i Berlin.

– På oppdrag for dem samlet han inn objekter eller kulturskatter fra urfolk i Britisk Colombia, Alaska og Sibir. Han hadde også en årelang eksepedisjon til Banda Sea i Indonesia.

Nansen og Amundsen

Rønbeck sier at han prøver å løfte Jacobsen opp som en viktig person blant de som opererte i de sirkumpolare områdene.

– Det er nok ingen andre oppdagelsesreisende som har reist så mye på ekspedisjon i disse områdene som han, sier foredragsholderen, og føyer til:

– Om vi sammenligner med Nansen og Amundsen, så var de på lange turer de også. Men Jacobsen var flere steder enn dem, han var veldig bereist.

– Han er kanskje ikke løftet fram i samme grad som Nansen og Amundsen?

– Nei, han forsvant på en måte ut av historien etter første verdenskrig, kan man si.

Formidler historien

Som nevnt har Rønbeck et akseselskap knyttet til formidlingen rundt Jacobsen.

Herunder finnes ei nettside, de er på sosiale medier og jobber også med å skrive en bok om risøyværingen, i tillegg til foredragsvirksomheten.

– Jeg har holdt flere foredrag i Tromsø tidligere, men har også vært i Oslo og i Britisk Colombia.

På kveldens foredrag håper han at de mange turistene i Nordens Paris vil finne veien til The Edge.

– Jeg håper dette kan være noe som er interessant også for dem, sier Rønbeck.

Sigbjørn Rønbeck. (Kuva: Bård Grape)

Tok gentest

På spørsmål om han synes det er viktig å løfte Jacobsens kvenske bakgrunn i dette arbeidet, trekker han linjer til seg selv.

– Jeg har jobbet i flere år med boka, og har i grunnen ikke tenkt så mye på hans kvenske forfedre. Men det gjorde jeg heller ikke når det gjelder mine egne.

Nå er han imidlertid blitt langt mer oppmerksom på dette. Mye takket være en gentest.

– Den viste 45 prosent finsk og slekt over hele Nordkalotten. Tusenvis av folk. Kun én av mine forfedre kom sørfra, fra vestlandet.

Han sier at han aldri i skole- og studieløpet lærte historie som var aktuell for han og hans familie, og at det har vært en skjult historie.

– Jeg skjønte jo at her var det noe jeg hadde gått glipp av.

Han forteller at han var over 70 år før han fikk vite at det var kvener som etablerte seg på kirkestedet Karasjok, der han selv er vokst opp.

– De drev med laksefiske og kvensk-arktisk jordbruk.

Slik var det på sett og vis fortsatt i hans oppvekst:

– Folk holdt på med jordbruk. Det var melkeramper langs veiene på begge sider av elva, sier han, og legger til:

– Det gikk opp for meg at den kvenske kulturen, med folk som snakka kvensk, hadde tatt med seg sin kultur til den lille bygda. Den kulturen er fortsatt der i min oppvekst på 50- og 60-tallet.

Reindriftssamer var det naturligvis også, forteller han.

– Men det var ute ved kysten fra april til langt ut på høsten.

Kvener ute i verden

Han sammenliger dette med den kvenske situasjonen for Johan Adrian Jacobsen.

– De kvenene som havnet på de ytterste øyene er åpenbart de første som mister språket. Deres kommunikasjon var sjøveiene, i kontakt med folk som fartet nordover og sørover langs kysten. De mistet det kvenske språket tidlig, mener han.

Han viser til Risøya.

– De holdt på med fiske og fangst. Det fantes smie og bakerovn, har jeg fått beskrevet, og antakelig hadde de sauna også.

Han sier det er trist at dette ble borte, men sier at Risøya fortsatt er et sterkt symbol på hvordan livet var på disse øyene.

– Jeg ønsker å løfte Johan Adrian Jacobsen, og det at han har kvenske forfedre, liksom Leonhard Seppälä og Jafet Lindeberg. Det er folk som ror ut; kvener som dro ut i verden.

Han peker så på at det i USA er tusenvis av mennesker med kvenske aner.

– Det tenker jeg kanskje kan være neste prosjekt, humrer Rønbeck.