Ingen skam å snu: Ordfører i Tromsø kommune, Gunnar Wilhelmsen, innrømmer at kvenene altfor ofte blir glemt. I denne saken har kommunen snudd i tide. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Tromsø kommunes rolle i forsoningen på dagsorden under Arctic Frontiers Open. Kvenene var imidlertid helt fraværende. Nå har kommunen snudd.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Dette burde vi ha tenkt på. Dessverre blir kvener for ofte glemt, også når Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er tema.

Slik svarer ordfører i Tromsø kommune, Gunnar Wilhelmsen, etter at Ruijan Kaiku tok kontakt vedrørende et frokostmøte med tittelen «Mye sannhet, hva med forsoning? Tromsø kommunes rolle», som går av stabelen på Rådhuset i Tromsø tirsdag 30. januar fra klokken 8 til 9 om morgenen i forbindelse med Arctic Frontiers Open.

Ruijan Kaiku spurte ordføreren hva han tenker om å sitte i et panel, snakke om forsoning, og vite at ingen kvener var invitert.

Vi spurte også hva ordføreren tenkte om at det kvenske var helt usynlig i arrangementet, og hvorvidt han synes det kvenske fraværet var et godt utgangspunkt for forsoningsarbeidet i Tromsø kommune.

I det videre svaret fra ordføreren, kunne han imidlertid meddele at kommunen hadde gjort helomvending:

– Vi har invitert Bernt Isaksen, leder av Tromsø kvenforening, til å sitte i panelet på tirsdag og er veldig glad for at han har takket ja til å delta, skriver ordføreren i en e-post til Ruijan Kaiku.

– Det eneste riktige

Kvenforeningslederen bekrefter dette overfor Ruijan Kaiku, og mener at det er en klok beslutning fra kommunen.

– Jeg synes det eneste riktige er å inkludere kvenene i et slikt arrangement. Alt annet hadde blitt helt feil, sier Isaksen.

– Tromsø kommune er den største kvenkommunen i Norge, og dersom vi skal ta rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen på alvor, så må også kvenene inkluderes i ting som har med det å gjøre.


Bernt Isaksen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Holdt utenfor

Bakteppet for denne saken er at Tromsø kommune skal holde et arrangement om forsoning, og kommunens rolle i forsoningen, som bar preg av kun å omfavne det samiske, mens det kvenske nærmest var usynlig.

I informasjonen om frokostmøtet, som også var oversatt til samisk, stod det at «Tromsø kommune er landets største samekommune og er derfor en sentral og viktig aktør i det videre arbeidet med rapporten.»

«Hvilken rolle spiller en bykommune i forsoningsprosessen? Og kan Tromsø kommune bane vei for andre kommuner for hvordan man forsones?», het det videre.

Under arrangementet var det opprinnelig lagt opp til en panelsamtale med ordfører Gunnar Wilhelmsen, sametingspresident Silje Karine Muotka fra Norske samers riksforbund, leder i ungdomsutvalget til Norske samers riksforbund Elle Nystad, NORCE-forsker Astrid Maria Cabrera i panelet, og kommunikasjonssjef i kommunen, Asbjørn Bartnes, som moderator.

Informasjon ble dessuten avsluttet med en tospråklig velkomst: «Velkommen/Bures boahtin.»

Det kvenske perspektivet var med andre ord helt fraværende.


Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) blir å se i panelsamtalen den 30. januar sammen med blant andre Gunnar Wilhelmsen og Bernt Isaksen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Stilte spørsmål

Så snart Ruijan Kaiku ble gjort oppmerksom på arrangementet begynte vi å stille spørsmål. Først til Anu Fredriksson, direktør i Arctic Frontiers, som kunne gi oss følgende svar:

– Arctic Frontiers Opens arrangeres av våre partnerorganisasjoner. Arrangement du henviser til er arrangert av Tromsø kommune, og derfor er det mest naturlig at du tar kontakt med dem.

Videre sendte vi den forannevnte henvendelsen til ordfører, og tok i tillegg kontakt med kommunikasjonsavdelingen i Tromsø kommune der vi raskt satt i kontakt med næringsrådgiver Kirsten Ravna Østby, ettersom kommunikasjonssjef Asbjørn Bartnes (som også skal være moderator på selve arrangementet, journ. anm.) var på ferie.

«Kvener» og «kvensk» i Romssa-erklæringen

I den politiske plattformen for Tromsø kommune perioden 2023-2027, Romssa-erklæringen, som er utarbeidet i samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet, står ikke ordet «kvener» nevnt med en eneste gang

Ordet «kvensk» står imidlertid oppført én gang i erklæringen, i et punkt som omhandler nettopp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport:

«Samarbeidspartiene vil følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og bidra til økt kunnskap og forståelse for samisk og kvensk kultur og språk.»

Ruijan Kaiku utfordret Østby til å kommentere hvorfor det ikke var noe i informasjonen om arrangementet som tydet på at Tromsø også er en kvensk kommune, og hvorfor ingen fra kvensk hold var invitert til å sitte i panelet.

Østby, som ifølge henne selv hadde vært med på planleggingen av arrangementet, svarte at hun synes det er fint at forsoning løftes fram av kommunen:

– Jeg synes først og fremst at det er fint at vi får løftet forsoningen og særlig på et fora som dette. Dessverre har vi bare tre kvarter til rådighet, og på bakgrunn av det har vi valgt å prioritere det samiske denne gangen, sa hun, før hun fortsatte:

– Forsoning er en lang og stor prosess og dette møtet vil ikke gjelde bare for samer. Det er jo både likheter og forskjeller mellom minoritetene, sa næringsrådgiveren.

– Det er også ønsket velkommen på bare to språk, og heller ikke her fant kommunen plass til det kvenske?

– Det er kanskje litt uoppmerksomt fra vår side, og handler litt om rutiner og ressurser, forklarte hun.


Kvensk, samsisk og norsk flagg utenfor Tromsø rådhus på Kvenfolkets dag den 16. mars i fjor. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Har du fått med deg at det har kommet reaksjoner på dette på veggen til facebookarrangementet, blant annet fra lederen i Tromsø kvenforening, som ingen fra arrangørhold har besvart?

– Nei, det har jeg ikke, sa Østby.

Reaksjoner på facebook

Den 22. januar skrev leder i Tromsø kvenforening, Bernt Isaksen, en kommentar på diskusjonsspalten til facebookarrangementet, der han spurte hvor den kvenske stemmen i panelet er, og hevdet at «Tromsø kommune er den største kvenkommunen i Norge.»

I kommentartråden som fulgte skriver Isaksen videre: «Dette er et klart eksempel på strukturell diskriminering og microaggresjon. Det er trist å oppleve slikt i kvenenes største by. Sist gang vi opplevde slikt var i forbindelse med fylkeskommunens arrangementet 1. november i Tromsø.»

Arrangementet den 1. november er det omdiskuterte «Sannhet og forsoning i Troms og Finnmark – veien videre», som ble arrangert istedenfor det årlige Kvenseminaret.

Da Ruijan Kaiku snakket med næringsrådgiver Kirsten Ravna Østby et par dager senere, hadde ingen fra arrangørhold besvart kritikken på facebook. Den 25. januar, dagen etter Østby-intervjuet (og før kontrameldingen fra ordfører), hadde imidlertid kommunen besvart Isaksen:

«Godt innspill at det også kunne vært en paneldeltaker fra det kvenske miljøet. Det kan være en fin påminnelse til kommunen for senere anledninger. Frokostmøtet har et begrenset format på 45 minutter, og denne gangen ble panelet slik det ble», skriver Håvard fra kommunikasjonsavdelingen, og fortsetter:

«Man vil berøre utfordringer som er sammenfallende for alle de berørte minoritetene, så vi håper mange får noe ut av det. Arrangementet er åpent, og det vil være mulig for alle å stille spørsmål og komme med kommentarer. Det håper vi mange vil bidra med. Velkommen.»

Isaksen besvarte kommentaren slik:

«Likevel blir ikke kvenene inkludert og det er svært skuffende. Det er ikke noe som tyder på at kvener er en mindre minoritet enn samene. Det Tromsø kommune gjør nå, er å sette minoriteter opp mot hverandre, og er alt annet en likeverd, inkludering og forsoning, jf. intensjonene med rapporten.»

(Senere samme dag kom kontrameldingen fra kommunen, journ. anm.)

På spørsmål om dette arrangementet, uten kvenenes tilstedeværelse, ville være et godt utgangspunkt for kommunens videre forsoningsarbeid, kommenterte Østby dette:

– Man har valgt å se på én gruppe. Jeg synes det er positivt at det blir en sak og at det er satt av 45 minutter. Jeg synes det er så flott gjort og et steg i riktig retning. Det er bra at den største kommunen i Nord-Norge setter dette på agendaen og det er der vi bør ha fokuset.

– Forsoning gjelder for alle. Det ligger implisitt, og dette mangfolds- og inkluderingsperspektivet vil komme hele samfunnet til gode, sa Østby.

Fortvilet

Før det ble kjent at kommunen snudde i saka, kommenterte Bernt Isaksen følgende til Ruijan Kaiku:

– Det er rart at kvenene utelukkes på denne måten, ettersom rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen tar for seg både samer og kvener, og begge folkegrupper har tilhørighet i Tromsø, sa han.

– Dette er med på å skape skille mellom gruppene og er alt annet enn en god forsoningsprosess. Jeg blir fortvilet over at vi ikke har kommet lengre, og at det ikke er større forståelse rundt dette, sa Isaksen.


Wenche-Lovise Larsen fra Tromsø kvenforening og Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen i prat på Kvenfolkets dag den 16. mars i fjor. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Brukte fjellvettregel

Den 25. januar, dagen etter samtalen med Østby, kom imidlertid kontrameldingen, og det var næringsrådgiveren som først tok kontakt med Ruijan Kaiku.

Det viste seg at kommunen hadde valgt å benytte seg at fjellvettregel nummer 8: «Vend i tide, det er ingen skam å snu»:

Østby kunne nå meddele at kommunen hadde vurdert saken annerledes, og likevel valgt å invitere lederen i Tromsø kvenforening til å delta i panelsamtalen.

Hun kunne også fortelle at det ville komme en uttalelse fra ordfører Gunnar Wilhelmsen, som kan leses øverst i denne saken.