Fjellet lokker, men det er like viktig å komme trygt hjem igjen. Her fra en tur på Kvaløya i Tromsø. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Blant områdene med flest dødsulykker finner vi Troms. I påsken blir fjellvettreglene ekstra viktige å ha i bakhodet.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Den første mandagen i påskeuken markeres som «Fjellvettdagen». I år falt den på 30. mars.
Bak markeringen står Den Norske Turistforening (DNT) og Røde Kors, som ønsker å minne oss på hvor viktig det er å ferdes trygt i fjellet.
Mer enn 54 hvert år
Å ta forholdsregler er noe av det viktigste å huske på når du er i fjellet. Spesielt om man befinner seg i Ruija, nord i landet.
Per 31. mars 2026 har 975 personer blitt tatt av snøskred i Norge siden 2008. Det tilsvarer i snitt over 54 personer hvert år i de 18 sesongene varsom.no har ført statistikk.
Varsom.no sin statistikk ble sist oppdatert 29. mars, men senest i går meldte Framtid i Nord at enda en person ble tatt av ras i Lyngen i Nord-Troms. Personen ble gravd fram av turfølget, hentet ut av området og fløyet til UNN.
Av disse har 115 mistet livet, altså mer enn seks personer årlig. Mars og april er de farligste månedene, ifølge statistikk fra varsom.no.
Det er fjellene i Troms som krever desidert flest menneskeliv, med nesten halvparten av dødsulykkene.
I tillegg til skredulykker skjer det en rekke redningsaksjoner som ikke er med i varsom.no sin statistikk. Folk kan bli værfaste, skade seg eller gå seg bort.
Redningsmannskap fires ned fra et helikopter etter et snøskred som endte tragisk i Nord-Troms i 2023. Som regel er det ingen tid å miste når mennesker er tatt av snømassene. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Endret friluftsliv
Fjellvettreglene ble først lansert i 1952 av DNT og Røde Kors. Etter påsken i 1967, da 17 personer omkom i fjellet, ble arbeidet med å spre rådene trappet kraftig opp.
Siden årtusenskiftet har friluftslivet endret seg. Flere oppsøker bratte fjellsider for toppturer og randonée, i stedet for å gå fra hytte til hytte. Derfor har også rådene blitt oppdatert.
Tidligere var for eksempel rådet å grave seg ned i snøen om nødvendig. I de oppdaterte fjellvettreglene er dette erstattet med å søke ly. Samtidig er det et tydelig fokus på utfordringer knyttet til snøskred i de reviderte rådene.
Fjellvettreglene / Norjan tunturisäännöt
De norske fjellvettreglene ble i 2019 oversatt til kvensk, i forbindelse med utgivelsen av Visit Lyngenfjords vandreguide på kvensk.
Selv om det kanskje ikke er livsnødvendig å beherske reglene på et truet minoritetsspråk, så er i alle fall muligheten til stede.
Fjellvettreglene på kvensk
1
Suunnittele matkan ja muistele muile minne menet
Planlegg turen og meld fra hvor du går
2
Suunnittele matkan kykyjen ja sääolosuhteitten mukhaan
Tilpass turen etter evne og forhold
3
Ota huomihoon sää- ja ritu- (elikkä vyöry-) varoitukset
Ta hensyn til vær- og skredvarsel
4
Varaudu siihen ette sää saattaa muuttua huonoksi ja kylmentyä lyhykäisilläkin matkoila
Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer
5
Ota tarpheeksi varustheita myötä ette saatat auttaat ittesti ja muita
Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre
6
Valite tyhä turvallisia teitä. Ota selvä ja tunnista vyöryvaaramaastot ja huonot jäät
Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is
7
Käytä karttaa ja kompassia niin että aina tiijät missä olet
Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er
8
Pyörrä takaasin kothiin ajoissa, koska koskaan ei ole häpeä mennä takaasin
Vend i tide, det er ingen skam å snu
9
Säästä voimia ja haje suojapaikan jos tarttet
Spar på kreftene og søk ly om nødvendig

