Unge stemmer fylte storstua til randen

Laulun Luomat på scenen under Kipparifestivalen 2026. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Kombinasjonen sjarmerende ungdom på scenen fulgt av Kipparifestivalens loddtrekning er en samlende storsuksess.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge

 

Vi har aldri før sett så mye folk i hovedsalen til Kvensk institutt i Børselv. Det var stappe fullt og mange måtte stå. Dette var fredag 17. juli, på tampen av Kipparifestivalens viktigste dag.

Det krydde av kjentfolk fra nær og fjern, pluss mange vi aldri før hadde sett. Oppe på scenen sto ungdomsgjengen fra Laulun Luomat – Skapt av sangen, et nyskapende musikkprosjekt som lager nye arenaer for kvensk ungdomskultur. Og på det viset bidrar til revitalisering av kvensk språk og kulturarv.

Kort sagt unge kvenske artister, unge kvenske stemmer og nye kvenske sanger. Startskuddet gikk i Nordreisa i juni i fjor, med årets sommerkonsert i Børselv som et trolig høydepunkt så langt.

Egentlig var ungdom et stikkord for hele årets Kipparifestival. Kvenungdommen var nemlig spesielt invitert, og elleve fra dem stilte opp for språkkurs og workshop over tre dager, inkludert historievandring, musikkverksted, dansekurs, pikkuruoka, altså småmat, og mye annet.

– Porsanger kommune er utrolig stolt over å være vertskap for den kanskje viktigste festivalen for kvenfolket, sa Jo Inge Hesjevik, ordføreren takket de frivillige for årets innsats og pekte på festivalens ringvirkning for hele hjemkommunen.

I det digre teltet ute på plassen var maten like god som køen var kontinuerlig, og ved de mange markedsbodene traff vi en kjenning. Han Einar Jenssen, tidligere brannmann fra Kirkenes som iblant tar seg en sommertur med bobilen for å selge treprodukter. Da er Kipparifestivalen en god adresse.

– Det er gjenbruk av stort sett møbler som jeg lager skjærefjøler av. I forskjellige varianter og mønster med diverse symboler utfrest i fjøla. Dyremotiver, og kvenrosa. Den har vi forresten tenkt å utvikle i farger, det håper vi å ha klart til neste år.

– Du liker å jobbe med tre?

– Det er en fin hobby. Får jeg en utfordring så liker jeg å løse den, sier den driftige karen, som holder på hjemme i snekkerboden hele vinteren. Kona hans er fra stedet, altså Børselv, og Jenssen bekrefter å stortrives.

– Jeg anbefaler absolutt denne festivalen. Den burde vært hvert år, men jeg skjønner jo at det er mye dugnad og tidkrevende, sier han.

– Selv har jeg blitt mer og mer interessert i det kvenske. Er opprinnelig fra Honningsvåg, og har forsket litt og funnet ut at jeg faktisk er 16 prosent kven, sier hobbysnekkeren, som har sporet slekta si tilbake til 1700-tallet. Det var da de første av dem ankom Finnmark, mer presist Alta.

– Det bor en kven i oss alle?

-Ja. Det er kvener i hele Norge, faktisk. Massevis av oss, bekrefter han.

Brødrene Lindbäck stiller trofast opp, straks på pletten når det er Elvebåttreff og Kipparifestival og andre tildragelser hvor elv og elvebåt er en selvsagt del av det hele.

Vanen tro spanderer brødrene turer på elva for publikum, denne gangen like nedenfor Børselv bru. Her er det bare å glemme påhengsmotor og bensinsøl, den kvenske elvebåten stakes på gamlemåten. Noen festivaldeltakere tok også i år sjansen på å prøve seg, de kom en erfaring rikere smilende på land.

Vi tar med at festivalen også presenterte kunstutstillingen til «Sanat muorilta», Ord fra mor, ved kunstner Ragnhild Margretha Mietinen Krüger. Vi kommer tilbake med mer fra Kipparifestivalen etter hvert.