Kunnioitettava Hottitalo Yykeänperässä. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Lederen i kvenforeninga som eier Hottigården gir stafettpinnen videre. Om ingen vil ha den, kan gården bli overdratt til andre aktører.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg har mange verv og et nokså stort gårdsbruk, og alt dette krever sin tid.
Det sier avtroppende leder i Skibotn kvenforening, Leif Bjørnar Seppola, i forbindelse med det kommende ekstraordinære årsmøtet i foreninga. Møtet skal avholdes 6. september.
Etter planen skal han her gi stafettpinnen videre til noen andre.
– Dette er basert på frivillighet, og da må man ha tid til det, forklarer han.
Videre påpeker han at Hottigården i Yykeänperä (Skibotn), som er i foreningas eie, er berget. Noe han har sett på som hovedoppgaven gjennom sine ti år i ledervervet.
– Man kan si at målene som ble satt den gangen på mange måter oppnådd.
Leif Bjørnar Seppola på kjøkkenet inne på Hottitalo. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
Kan bli overdratt
Innkallinga til det ekstraordinære møtet gikk ut 7. august. Av denne er det ikke, så langt Ruijan Kaiku kan se, lagt opp til utskiftninger av det øvrige styret. Kun ledervervet.
– Så kan det selvfølgelig bli utskiftninger på det ordinære årsmøtet som kommer senere, sier Seppola, som naturligvis ikke kan forskuttere noe rundt det.
Av innkallinga framgår det også at dersom en ny leder ikke kommer på plass, kan det være aktuelt å overdra gården til andre aktører.
– Det er viktig å få andre på banen og få drøftet framtiden, sier han.
I det ligger det flere spørsmål, som for eksempel om gårdens eier også skal drifte med kvenforeningsarbeid eller om det bør foregå hver for seg, om man bør gå for en stifelse knytta til gården, eller om Nord-Troms museum skal komme mer på banen.
– Det ligger en avtale der fra 1990 om at museet kan overta gården dersom foreningsdriften utgår. Dette har vi hatt dialog med museet om, så det må man se på i en eventuell prosess rundt dette, sier han.
Nord-Troms museum forvalter også den såkalte Markedsplassen som ligger kun et par hundre meter unna.
Gjennomført tiltak
Hottigården, eller Hottitalo som er det kvenske navnet, ble fredet som et kvensk kulturminne av Riksantikvaren på Kvenfolkets dag i 2023. Både før og etter fredningen er det gjort nødvendige tiltak på gården.
Les også: Nå er Hottitalo fredet
I forbindelse med innkallinga skriver foreninga i sine mediekanaler at all vedlikehold i fredningstaksten er utført, noe Seppola kan bekrefte:
– Nå er den oppe og går, i den forstand at det ikke lengre er noe prekært som må gjøres, sier Seppola.
Han forteller at det også foreligger en utviklingsplan for gården, som blant annet går på rekonstruksjon av det gamle fjøset som engang sto der.
– Det er ingen vilkår for de som skal ta dette videre. Men en fredet gård vil uansett kreve en innsats av de som eventuelt skal styre, påpeker han.
Ifølge ham er det heller ikke er noen større utgifter med gården slik den står nå.
Har potensiale
– Her er det potensiale. Om man for eksempel er ung og opptatt av det kvenske, så vil man kunne definere framtiden. Kanskje man kan se til Lásságámmi, som ligger like ved, spør han seg.
Lásságámmi drives, ifølge egnet nettsider, av en stiftelse med samme navn. Den skal ta hånd om og fremme den kulturelle og åndelige arven etter multikunstneren Áillohaš, eller Nils-Aslak Valkeapää som han egentlig het.
Bygget Lásságámmi stilles til disposisjon som kunstner- eller forskerbolig for kunstnere eller forskere i inn- og utland som har samisk fokus eller urfolksfokus i sitt arbeide.
– På Hottigården har vi hatt guidet omvisninger for ungdomsskoler i regionen, men også for folk som har kommet forbi, som ønsket et innblikk i dens historie, sier Seppola.
Han er klar på at videre plan for gården må legges i samråd med de som eventuelt skal ta det videre.
– Utover det er det åpent for innspill og initiativer, men mitt ønske er at gården i framtiden skal være åpen og en del av en felles kvensk kulturarv.
God samvittighet
Til tross for sin planlagte fratreden fra ledervervet lokalt, har ikke Seppola planer om å gi seg som styremedlem i Norske kveners forbund.
– På ingen måte, sier han.
Han er heller ikke helt fremmed for å ha en mindre tidskrevende rolle i lokallaget.
– Jeg ønsker å komme ut av det, jeg har utført det jeg kom inn for, men kan godt være med videre for å bistå, sier han, og legger til:
– Særlig hva angår Hottigården, men mindre knytta til kvenforeningsarbeidet.
– Kjenner du til om det er noen interesse rundt ledervervet?
– Det er så langt ingen som har meldt seg. Jeg fratrer likevel med god samvittighet, og de som skal ta det videre kommer til dekket bord etter alt som er gjort. Alt er klart, avrunder Seppola.