Straks faller valget. Hvem skal inn, hvem skal ut? (Foto: Pål Vegard Eriksen)
Han er selverklært kven og hjertet banket ekstra da rapporten var midtpunkt. Nå gjenstår det å følge opp, sier Tom Einar Karlsen (Ap) fra Harstad.
Frank Halvorsen og Arne Hauge
Det er valg om få dager, og meningsmålingene viser at i skrivende stund er Arbeiderpartiets Tom Einar Karlsen inne på Stortinget. Vi spør om han er bevisst det kvenske, særlig nå som Ruijan Radio utfordrer til en prat om saken:
– Absolutt. Vi har fått rapporten på bordet, og vi har snakket om det. Det viktige nå er å gjøre noe med det. Vi har brukt mye tid på det vi har bak oss, det har vært nødvendig og riktig, men vi må også snakke om det som kommer framover. Hvordan det kvenske skal være en del av det norske samfunnet framover. Det blir viktig å følge det opp på en god måte, sier Harstadværingen. Han var først vara på Stortinget, men som kom inn fast da Cecilie Myrseth ble næringsminister.
– Du er uttalt kven. Hvordan har det seg?
Det er klokt å se bakover, men Tom Einar Karlsen minner om at jobben også består i å se framover. (Foto: Stortinget)
– Det korte svaret er at min mor er født og oppvokst i Brennelv i Porsanger. Hun hadde kvensk som sitt språk hjemme, og jeg har tilbrakt mange somre oppe på hennes hjemgård. Så det å være kven er en del av min identitet.
– Har du visst om det lenge?
– Ja, det har vært kjent for meg hele livet. Mamma og søstrene hennes snakket språket når vi var på ferie hjemme i Brennelv.
– Har du selv lært noe kvensk, eller finsk?
– Jeg prøvde i ungdommen, men det var begrenset med muligheter. Jeg gikk til en finsklærer i Harstad, men var den eneste blant mine omgangsvenner som gjorde det. Etter ei stund så ble det til at det ikke var så gøy, å sitte alene og lære finsk mens alle de andre var ute og spilte fotball og gjorde andre ting.
– Med ei mor som pratet kvensk, var det aldri aktuelt at det her måtte du lære om ikke på skolen, så hjemme?
– Nei, det var vel sånn i åttiårene at det beste var at ungene lærte norsk. Det var aldri et tema før jeg kom opp i ungdommen, og da opplevdes det vel som for sent å begynne, sier Karlsen, som til gjengjeld har et søskenbarn som i dag driver og tar språket tilbake.
– Har du noen gang tatt med deg kvensk inn i den politiske tankegangen din?
– Det gir i alle fall en bakgrunn som gjør deg flinkere til å se ulike grupper. Forstå at vi har forskjellig ballast med oss. Selv om jeg ikke kan komme på konkrete eksempler hvor det har vært avgjørende, så har det gitt en ekstra interesse for det vi har holdt på med på Stortinget. Sannhets- og forsoningskommisjonen, sier han.
– Banket det ekstra i hjertet da de la fram sin rapport?
– Absolutt, bekrefter Karlsen, og forteller om bra mange invitasjoner til panelsamtaler. Etter at han ble politiker og havnet på Stortinget. Om det kvenske og det samiske og forholdet til det norske og majoriteten. Og det han særlig har merket seg, er hvor forskjellig folk har opplevd fornorskningsperioden.
– For mange har den vært vond og vanskelig og noe man drar med seg også i dag, men for min egen del har jeg vanskelig for å omtale meg selv som noe offer.
– Det er min inngang i dette, så opplevelsene vi har bak oss er høyst ulike, avrunder Karlsen.
