Trine Strand, med Ytre Kvenby i bakgrunnen. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Da Trine Strand oppdaget sine kvenske røtter, møtte hun også påstander om at kvener ikke finnes. Torsdag lanserte hun sin første barnebok.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Jeg visste nesten ingenting om det kvenske da jeg oppdaget mine kvenske røtter, så med god hjelp tok jeg et dypdykk i historien, forteller Strand.
Nå har hun debutert som forfatter, og barneboka Bestemors hemmelighet – Ämmin salaisuus ble torsdag kveld lansert under Kväänifestivaali i Vesisaari.
Møter på reisen
Gjennom flere år har hun lært mer om sin egen familiehistorie og kvensk kultur, blant annet gjennom å ha reist på turné med kvenske forestillinger og musikk.
Underveis har hun møtt mennesker som har delt egne erfaringer og kvenske historier.
– Folk forteller om fornorskningen, de kan kvenske ord og deler historier om sine besteforeldre.
Men hun har også møtt negative holdninger.
– Jeg har fått høre at det ikke finnes kvener. At det ikke finnes noe kvensk språk, at det bare er et tullespråk.
Da hun samtidig var i ferd med å oppdage sin egen kvenske identitet, traff slike utsagn henne hardt.
– Når jeg allerede hadde oppdaget at jeg er kven, tenkte jeg: Var jeg ingenting?
Hun håper boka kan gi både barn og voksne en større forståelse av den kvenske historien. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Opplevelsen fikk henne til å reflektere over hva som blir videreført mellom generasjoner, og hva som står i fare for å gå tapt.
– Hva er det vi bringer videre til neste generasjon? Vi er nødt til å løfte det kvenske språket og den kvenske historien.
Det var også her ideen til boka begynte å ta form.
Ville lansere i Vesisaari
Valget av lanseringssted var ikke tilfeldig.
Strands kvenske tippoldemor kom til Vadsø som åtteåring og bosatte seg i Ytre Kvenby.
Da forfatteren oppholdt seg i Vesisaari i høst for å skrive den siste delen av boka, fikk hun hjelp av Trygg Jakola til å finne ut nøyaktig hvor tippoldemoren hadde bodd.
– Tenk, siste dagen fant vi ut at hun hadde bodd like nedenfor der jeg bodde. Så vi har hatt samme utsikt i godt over ei uke.
En bok man kan vokse med
I forkant av lanseringen har Strand presentert boka for barn under Finnmark internasjonale litteraturfestival, Finnlitt. Hun deltar også i et samarbeid med Midt-Troms friluftsråd om det som kalles friluftslesing, så også her har flere barn fått en smakebit av boka.
Etter lanseringen tok Strand seg god tid til å signere bøker og snakke med de mange frammøtte. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Selv om dette er en barnebok, beskriver hun den som en fortelling for mennesker i alle aldre.
– Denne boka kan du vokse med. Du kan bruke den som pekebok og lære kvenske ord. Men den har flere lag, så jo eldre du blir, desto mer forstår du av historien.
– Jeg tror at vi voksne noen ganger må se gjennom barns øyne for å skjønne.
Kvensk språk og kvensk historie står sentralt i fortellingen, men boka handler også om møtet mellom folkene i nord.
– Jeg synes det er viktig å fortelle historien om de tre folkene som vandret sammen over Nordkalotten. De delte kunnskap, håndverk og så mye annet. Det ser vi spor av i dag, både i det samiske, det kvenske og det norske.
Historiene rundt kjøkkenbordet
Mye av inspirasjonen til boka kommer fra Strands egen oppvekst.
Ved siden av barndomshjemmet lå bestemor Maries lille blå hus. Når de voksne samlet seg rundt Respatex-bordet med kaffekoppen i hånda, satt barna og lyttet.
– Da kom de virkelige historiene. Fortellingene fra virkeligheten, og de var spennende.
Noe av essensen fra disse historiene har hun tatt med seg inn i boka.
Strand forteller at illustratør Ida S. Skjelbakken fanget både uttrykket og stemningen hun ønsket, akkurat slik hun hadde sett det for seg. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Vil skape samtaler mellom generasjonene
Etter at bestemoren døde, fikk familien vite noe nytt om bakgrunnen hennes.
– Mamma fortalte at mor bestandig sa at hun var kven, men hun sa aldri noe mer.
Det var heller ingen som spurte, og det er nettopp derfor Strand håper boka kan skape samtaler mellom generasjonene.
– Jeg håper at boka kan inspirere besteforeldre til å fortelle sin historie og sine forfedres historie. Vi må holde liv i denne viktige kulturarven som vi har i nord – og mangfoldet.
Boka er utgitt på Ruija forlag og kan bestilles på deres nettsider. Den er i tillegg sendt til utsalgssteder som Ruijan kvenmuseum i Vesisaari og Halti i Raisin.
Her kan du lese mer om de kvenske forestillingene Strand har spilt i:
