Ordstyrer Agnethe Josefsen Bjerk (17) og prosjektleder Rakel Lund Fanghol i Halti næringshage etter den siste bålsamtalen under Paaskiviikko. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
De har snakket med ungdommer rundt fire forskjellige bål for å samle tiltak til forsoning, og mener konseptet fint kan spinnes videre på.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det har gått veldig bra.
Det sier Agnethe Josefsen Bjerk til Ruijan Kaiku etter å ha vært ordstyrer på den siste av i alt fire bålsamtaler, fordelt på fire kommuner, under Paaskiviikko.
Samtalene har gått under tittelen «Unge stemmer» og er tilknyttet Nord-Troms interkommunale politiske råd (IPR) og prosjektet «Nord-Troms 2035: Tre stammer, én framtid.»
Les også: Samlet kåfjordungdom til «sofasamtale»
– Vi har fått mange av de samme svarene, men mange ulike perspektiv. Deltakerne har vært flink til å reflektere og se ting på ulike måter, og fortelle hvordan de opplever det i de forskjellige kommunene, sier 17-åringen, og legger til at det har vært både interessant og lærerikt.
Samtalene har blitt avholdt i henholdsvis Kaivuono/Kåfjord, Naavuono/Kvænangen, Kierua/Skjervøy og Raisi/Nordreisa.
Ulikt fokus
På spørsmål om hun har bitt seg merke i forskjeller fra kommune til kommune, svarer hun slik:
– I Kåfjord var de veldig på naturen, mens Skjervøy var mye på transport – for å samle oss mer i Nord-Troms. I Kvænangen var også fokuset å samle folk, være sosial og få til mer gjennom hele året, ikke bare på sommeren.
I Nordreisa var bålsamtalen en del av Kvenseminaret, og i motsetning til de andre stedene ble det avholdt innendørs. Publikum var flere og tettere på rent fysisk, i tillegg til at tidspresset var større.
Bjerk synes imidlertid det gikk greit:
Den fjerde og siste bålsamtalen ble avholdt innendørs. Fra venstre ser vi Rakel Lund Fanghol og Agnethe Josefsen Bjerk, samt deltakerne. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Det gikk bra. Vi kom oss gjennom spørsmålene og fikk sagt litt om alt, selv om vi kanskje ikke kom like i dybden som de andre stedene.
Hun sier at deltakerne også var litt yngre, noe svarene kanskje bar litt preg av.
– Men jeg synes de var flinke.
Rørende
Det er Halti næringshage og prosjektleder Rakel Lund Fanghol som har holdt bålsamtalene i tømmene på vegne av Nord-Troms IPR.
Hun forteller at hun har fått med seg alle samtalene, utenom den første i Kåfjord, der hun hadde en stedsfortreder.
– Jeg blir veldig rørt av de historiene og eksemplene ungdommene kommer med. For eksempel fortalte en av deltakerne i Kåfjord at besteforeldrene hadde mistet språket som følge av fornorskningen, men at hun var glad og stolt over å ha fått lære språket på skolen.
Et annet eksempel drar hun fram fra Kvænangen.
– Der ble det snakk om fordommer de møter når de treffer ungdommer andre steder, som for eksempel kan finne på å spørre om de bor i torvgammer. Det er en kunnskapsløshet der ute, sier hun, og legger til:
– Når ungdommene møter på dette så må de begynne å forsvare seg og ta livet av disse mytene.
Heldigvis, skyter Bjerk inn, oppfatter ungdommene seg som nokså tøffe og med bein i nesa.
– Og de er stolte av å være fra nord, til tross for disse fordommene.
Linn Hege Woldstad, som mange kjenner fra Nuoret-serien, var en av deltakerne i Nordreisa. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Tror på realisering
Det prosjektet har vært på jakt etter gjennom disse bålsamtalene, sier Fanghol, er tiltak som kan bidra til forsoning.
– Der har vi fått helt konkrete ting.
Deriblant, nevner hun, lavterskelmøtesteder. Gjerne der man kan bruke språket og være seg selv.
– En forsoningsfestival er foreslått. Det synes jeg er et veldig godt forslag.
Arkiivista/Fra arkiv: Vil ha en årlig forsoningsdag i Norge
– Det samles tiltak. Tror du det blir noe ut av det, da?
– Med prosjekter vet man ikke, svarer hun ærlig, og legger til:
– Men jeg tror et samlet Nord-Troms tenker at dette er viktig. Forsoning er i vinden, og det er politisk oppmerksomhet rundt det nå. Jeg tror det er viktig å gripe den muligheten.
Hun mener at forsoningsarbeid og tiltak er noe Nord-Troms er gode på.
– Og vi har mange dyktige folk som jobber med forsoning hver eneste dag, så vi har god kompetanse på det praktiske forsoningsarbeidet. Jeg har tro på at vi kan realisere noen av de tiltakene og innspillene som er foreslått nå.
Bør videreføres
Vi forteller vi bålduoen at vi også har snakket med Paaskiviikko-arrangørene om Unge stemmer-konseptet, og at de ikke var fremmed for å ta det med seg videre i sin egen framtid.
– Tror dere dette er et konsept som kan gjøres igjen, selv om det ikke nødvendigvis er en innsamling av tiltak?
– Det tror jeg, svarer Fanghol. Hun mener det også er et behov for det.
Bjerk er enig.
– Mange ungdommer har gitt uttrykk for det. For øvrig mange voksne også. De sier det er kjempebra. Samtalene i seg selv er en del av forsoninga, mener hun.
– Det var det en ungdom også som sa: «Dette er forsoning. Nå snakker vi sammen», sa han. Han var kven og en annen deltaker var same, skyter Fanghol inn.
– Det er kanskje ikke dette ungdommer snakker om på ungdomsklubben?
– Nei, man må kanskje lage disse rammene rundt, tror prosjektlederen.
Rakel Lund Fanghol og Agnethe Josefsen Bjerk under bålsamtalen i Nordreisa. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Uten de voksne
Fanghol nytter også høvet til å skryte av sin unge medhjelper.
– Jeg synes Agnethe har gjort en fabelaktig jobb.
Hun mener at en av grunnene til at bålsamtalene har vært vellykket har vært at det er styrt av ungdom og at det har vært ungdom som har deltatt.
– Så kunne vi voksne lukke munnen og åpne ørene en stund. Det har vi godt av.
Hun sier at en tendens er at én ungdom inviteres inn, for eksempel til et møte, for å snakke for alle ungdommer.
– Her har vi hatt 15 ungdommer fra fire kommuner som har snakket helt uten innblanding fra voksne. Det tror jeg er bra.
Økt bevissthet
Til slutt spør vi Agnethe Josefsen Bjerk hva som fikk henne til å takke ja til oppdraget som ordstyrer.
– Jeg kan være helt ærlig å si at jeg ikke var klar over at jeg skulle være ordstyrer, ler hun.
Nå er hun imidlertid glad for at det ble slik.
– Jeg har lært utrolig mye, og det har vært en veldig gøy reise. Det er morsomt å møte andre og høre hva de sier. Jeg blir stolt av å være fra Nord-Troms når jeg hører hvor bra svar deltakerne kommer med.
En av deltakerne i Kvænangen sa noe som klistret seg på hjernen hennes, forteller hun:
– Det var at vedkommendes håp for framtiden var at man skulle kunne gå til en butikk, prate samisk og få svar på kvensk, og likevel forstå hverandre.
– Slik som det var før?
– Ja. I tillegg har jeg fått høre hvor mange unge som ikke har tenkt over at vi er i et «tre stammers møte», sier hun, og avrunder:
– Det hadde ikke jeg heller – før dette.
Les også:
