(NKF og STR-T avbildet sammen etter parallelle møter og felles seminarer ei helg i Kiruna. (Arkivfoto: Heidi Nilima Monsen)

 

Det var søndag 25. oktober 1981 da rundt ti entusiaster samlet seg på Tornedalen folkehøgskole i Övertorneå for å diskutere dannelsen av det svenske Tornedalingar Riksförbund – Tornionlaaksolaiset.

 

Sander Larsson Framnes
sander@ruijan-kaiku.no

 

Møtet ble innledet med samtaler mellom personene i ei lita gruppe, bestående av Bertil Isaksson, Mona Mörtlund og Björn Eklöv. De hadde møttes tidligere på året i Kangos og bestemte seg for å danne foreningen, og 17. september i Gällivare ble det valgt et internstyre for Tornedalens kulturforening, med de tre som medlemmer. Det var disse som da innkalte til konstituerende møte i Övertorneå. I år feirer foreningen hele 40 år.

Bygget fra grunnen av

Arbeidet i STR-T kom i stor grad til å handle om å påvirke holdninger. Gjennom seminarer, kurs, magasinet Meikäläiset og gjennom direkte møter og samtaler med mennesker. Björn og Bertil fortalte hvordan de opprinnelig reiste til Luppio og Haparanda, og gikk fra hus til hus og snakket med folk. De besøkte videregående skoler i Kiruna og Pajala.

På midten av 1990-tallet skjedde det et gjennombrudd da regjeringen nedsatte en parlamentarisk undersøkelse – minoritetens språkutvalg – for å undersøke om Sverige ville ratifisere de nye Europarådkonvensjonene.

Minoritetsspråkvalgets arbeid kom til å fokusere mye på finsk, samisk og rom. Tornedalens språk og kultur ble på mange måter sett på som underordnet finsk i Sverige. For STR-T ble 90-årene derfor dominert av en kamp for å vekke forståelse i storsamfunnet, fordi Tornedalen har sitt eget språk og sin egen kultur – en kampsak som går tilbake til den opprinnelige begynnelsen på STR-T’s mål: «Vi er svenske tornedalere, en innfødt språklig og kulturell minoritet.»

Mye har skjedd siden da. Medlemstallet har variert. På slutten av 1990-årene var antall medlemmer rundt 5000, med 50 kollektive medlemmer. Siden 2015 har antall medlemmer hatt en positiv utvikling når det gjelder enkeltmedlemmer.

I dag har STR-T drøyt 1200 medlemmer. Foreningen har vokst til en nasjonal forening med totalt 9 lokalforeninger. De siste ti årene har lokale foreninger i Pajala, Övertorneå, Kalix, Gällivare, Met Nuoret, Kiruna (Svenske Kväner – Lantalaiset) blitt til.

Spørringer

Drivspørsmålene har variert. I 1980-årene var det å gi moment til grasrotbevegelsen, 1980-årene var det å bli anerkjent som minoritet, 2000-årene var da anerkjennelsen kom. I 2011 ble spørsmålet om språksenteret for første gang omtalt av daværende statsminister Ullenhag. I 2015 begynte foreningen virkelig å drive den sammen med den svenske-finske kommisjonen. De begynte i 1015 å drive fram en sannhets- og forsoningskommisjon statsministerbesøk.

– Utdanningsspørsmål har vært en av de viktigste sakene når det gjelder å gi vilkår for å bevare og revitalisere språket vårt, sier Eva Kvist, styreleder i STR-T overfor minoritet.se. Når de spør hvordan foreningen/organisasjonen ble påvirket av å bli en minoritet i henhold til loven i Sverige, svarer Kvist at posisjonen i samfunnet ble styrket og at de fikk større rom for å påvirke. For eksempel ved å bli et referanseorgan for viktige myndigheter, institusjoner og andre.

Forbedret egenfinansiering er blant dagens store utfordringer. Kvist sier at dette har vært en prioritet de siste årene og er en forutsetning for å kunne utvikle foreningen.

– Et annet viktig spørsmål er deltakelse og innflytelse i arbeidet til sannhet og forsoningskommisjonen. Den tredje prioriterte saken er etableringen av språksenteret, sier hun overfor minoritet.se.

Nå som forbundet fyller 40 år, blir det markering på mange ulike vis. Via egne sosiale kanaler samt via ulike aktiviteter i samarbeid med lokale foreninger. I tillegg til mye annet foreningen har fått utrettet i et ellers vanskelig år.