Merete Jørstad i en av 50-tallsstolene hun har prydet kontoret med. (Kuva: Frank Halvorsen)

 

Merete Jørstad er kommet i gang med sitt nye virke og kan, overfor Ruijan radio, avsløre hva som blir språksenterets hovedfokus i 2026.

 

Frank Halvorsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Det har vært veldig deilig å komme hit til kulturavdelinga i Alta kommune. Jeg har blitt veldig godt mottatt.

Det sier den forholdsvis ferske virksomhetslederen ved Alta kvenske språksenter, Merete Jørstad, til Ruijan radio om lag halvannen måned inn i jobben.

– Jeg har fått et kontor som jeg prøver å innrede til en kvensk stue, men er ikke helt i mål ennå.

Og hensikten er, ifølge henne, at besøkende umiddelbart skal kjenne på en kvensk vibe, som hun kaller det.

– Det er en 50-tallssofa og stol, hjemmevevde matter på gulvet, slik som man gjerne hadde, sier hun idet hun gjør et forsøk på skape et bilde av dette.

Hennes kvenske røtter er fra Niemenaikku/Kvænangsbotn, og hun tenker seg tilbake i den retningen:

– Jeg forsøker å skape det slik som det var hos mine besteforeldre der. Det er det jeg forbinder med det kvenske, det kvenske språket og den kvenske kulturen. Så det er den stemningen jeg ønsker at man skal få.

Riktig sted

Jørstad sier at alt har gått veldig fort så langt.

– Jeg har for eksempel rukket å etablere kontakt med de andre språksentrene.

Hun medgir at hun må lære av dem.

– Jeg forstår en del kvensk, men snakker det ikke selv, og er avhengig av å finne ut hvordan de har jobbet, hva de har gjort, og lytte og lære.

Også språksentrene har tatt godt imot henne, forteller hun.

– Det har med andre ord vært veldig fint å komme hit. Det kjennes bra, og at jeg har kommet til riktig sted.

Hør hele intervjuet her:

Er på vei

Hun forteller at allerede da språksenteret skulle etableres, for noen år siden, tenkte hun «dit vil jeg.»

– Og så ble det ikke slik, det ble Finnmarksløpet istedenfor, og da ble jeg ikke å søke.

Så dukket muligheten opp på nytt en andre gang.

– Da tenkte jeg at det er dette jeg har lyst å jobbe med. Jeg har kjempelyst å løfte fram den kvenske kulturen og språket, som mange av oss har mistet.

Jørstad mener likevel det er noe mange bærer med seg.

– Vi gjenkjenner ting, vi bruker kvenske ord og uttrykk, ikke minst den kvenske måten å leve på. Som vi sikkert mer eller mindre har i oss.

Hun mener det er gjort et godt stykke arbeid med det samiske gjennom flere tiår.

– Man ser det løftet det samiske språket og kulturen har fått. Det kvenske har vi begynt med, men har ikke holdt på like lenge og heller ikke fått den anerkjennelsen og støtten enda.

Hun ser likevel ikke bikkmørkt på det:

– Jeg tenker at vi er på vei, og vi er mange som ønsker å være med på denne jobben, sier hun.


Merete Jørstad. (Kuva: Frank Halvorsen) 

Maner til «opprør»

Videre, forteller hun, har hun troen på et slags «grasrotopprør.»

– Nå i 2026 ønsker jeg at det kvenske skal synes mer, slik at flere ser og hører noe om det kvenske språket og kulturen. Slik at flere av oss kan gjenoppdage sin kvenske identitet.

Hun mener at jo flere som klapper seg på skuldra og sier at man er av kvensk avstamming, desto flere er det som «krever» at det kvenske skal få fokus.

– Er vi bare noen få, og ikke har folk med oss, så blir det vanskelig.

Jørstad har imidlertid, bare siden hun kom i gang, opplevd at mange kommer bort og sier at de er kvener, de også.

– Det kan tyde på en kvensk oppvåkning. Og er vi mange nok, kan vi ikke bli oversett og behøver ikke lengre være «det usynlige folket», som Kvääniteatteri laget stykke om.

– Vi skal ikke lengre være usynlig. Vi skal bli kjempesynlig. Derfor blir synlighet mitt hovedfokus for 2026.

 

Dette er første del av et lengre intervju Ruijan radio har gjort med Jørstad.