Ungdommen har drømmer, og for denne gjengen inkluderer drømmene ei lysende kvensk framtid. (Foto: Arne Hauge)

 

Ungdommen lover å fronte det kvenske.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Kveeninuoret var til stede ved Kipparifestivalen i Børselv for å se og lære, men også for å prate til publikum.

Den oppgaven tok Nora Ollila seg av, godt støttet av sine kolleger i styret, Åsne Kummeneje Mellem og May-Britt Blomli. Foruten styret på 3, har de også 4 varamedlemmer. Ollila forklarte det lille styret med avstandene her til lands, slik at det for en landsdekkende organisasjon kan være vrangt å få samlet alle, noe som gjør et «tett» styre til en fordel.

Godt mangfold

– Vi har mye aktivitet, vi er på sosiale medier, og vi fronter det kvenske på en annen måte enn det dere gjør. Noe jeg tror er veldig berikende i det kvenske samfunnet, sa Ollilla og co, som nevnte Kipparifestivalen som eksempel på noe helt annet enn det Kveeninuoret arrangerer. På den måten blir det et godt mangfold, sa de.

Unge kvener tok podiet under Kippari-festivalen (fra venstre) Åsne Kummeneje Mellem, Nora Marie Ollila, May-Britt Blomli. (Foto: Arne Hauge)

Foreningen ble etablert i 2008, den dekker alderen 15 til og med 35, og het i starten kvensk ungdomsnettverk, som på kvensk raskt ble hetende Kveeninuoret. Siden har de jobbet for å fremme språket og kulturen, med den misjon å være stemmen til de unge innenfor kvensk revitalisering. Foruten årlige ungdomssamlinger, 3 i tallet for 2019, har de også samarbeid med Met-Nuoret, deres meänkieli-talende søsterorganisasjonen i Sverige (oppsto i 2014.) Ellers holder de teaterleirer og språkleirer, hvor noen av dem har språket, de fleste ikke, men alle ønsker å lære. Kvenungdommen er for øvrig organisert som et lokallag i Norske kveners forbund.

Fronte det kvenske

Åsne kom inn i det kvenske via sine besteforeldre. Hun ønsker å uttrykke det kvenske gjennom kunst og fotografi, noe som kan kjennes småskummelt når man føler seg alene, sa hun.

Derfor var det fint å komme i kontakt med Kvenungdommen, sa Åsne til publikum, hun er for øvrig aktuell med utstillingen Kven er Kven?

For May-Britt tok det mange år, før hun fikk vite at hun er en god blanding av kven og same.

Vil bidra

– Det er bare fem, seks år siden det kom fram, og da ble jeg veldig nysgjerrig. På kulturen og språket, på hvor jeg kommer fra, sa May-Britt til folket.

– Derfor fikk jeg kontakt med Kvenungdommen. Jeg har lyst til å bidra der. Har lyst til å fortelle det kvenske, vise fram det vi er og at vi finnes, sa hun.

Med andre ord; også våre unge merker at det fins mye kvensk som er mer eller mindre usynlig. Men, skal vi tro Kveeninuoret, så gjør de sitt for at språket, kulturen og menneskene igjen skal bli synlige:

– Vi skal rope det ut. Være stemmen som sakte, men sikkert bidrar til en bevissthet som gjør at vi heller ikke blir glemt i det offentlige når det kommer til bevilgninger, var de enige om.

Hovedkonklusjonen er at Nora, May-Britt, Åsne og de andre unge er svært sultne på det kvenske.