– Det var litt skummelt

Her ser vi Manalaiset som prøver å redde Helmi fra den skumle stalloen (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

På veien fra Tornedalen til Ruiija opplever kvenjenta Helmi flere skumle ting. Heldigvis får hun hjelp av de underjordiske, manalaiset.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

– Det er vi som hjelper Helmi sånn at hun ikke blir spist av bjørnen og ulvan eller blir tatt som vaskehjelp av den skumle stalloen, forteller Hildegunn og Hedda som hadde rollen som «Manalaiset» under årets Kyläpeliforestilling Matkala Yksin – en forestilling om å være på reise alene. De var blant de nitten barn og unge som både var skuespillere og ideskapere for forestillingen som denne helgen ble vist på Halti kulturscene.

– Forestillingen handler om et barn som blir sendt bort fra familien sin for å bo sammen med noen andre, forteller Rose som har rollen som den kvenske jenta Helmi. Publikum fikk følge henne på en strabasiøs reise over fjellet fra Tornedalen til Ruija sammen med en samisk familie. 

Litt skummelt

På veien opplever kvenjenta flere skumle ting. Heldigvis får hun hjelp av de underjordiske, manalaiset. Men også de gode hjelperne har skremmende opplevelser underveis.

– Det var litt skummelt å bli jagd av stalloen, røper «Manalaiset» som med list og lempe klarer å redde Helmi fra klørne til det skumle trollet.

– Vi måtte bruke litt forskjellige triks, smiler jentene lurt uten å ville røper for mye av handlinga.

Jentene forteller at de også har lært litt kvensk mens de har jobbet med forestillinga.

– Vi har for eksempel lært navnene på de forskjellige dyrene. Og så har vi lært noen sangtekster og regler, forteller de engasjert.

Tidsaktuelt

Årets Kyläpeli var todelt. Først med forestillingen Matkala Yksini på Halti kultursal, etterfulgt av en begivenhetsrik vandring langs elva, Polkupeli. Innedelen var det Bente Reibo som hadde regien til.

– Vi hadde fått i oppdrag å lage en tidsaktuell forestilling sammen med ungene, og vi snakket mye om det å være på flukt og det å være flyktning og grunner til at man må flykte, som for eksempel krig, sult og elendighet. Så dro vi sammenligning til at forfedrene til mange av kvenene som bor her i Nordreisa kom hit på grunn av sult. Vi har også snakket om det å være alene, og å være et barn som må dra fra sine foreldre, for det er det mange som måtte. Noen barn ble jo sendt med samene over fjellet, forteller Reibo.

Forestillingen, som er skrevet sammen med de unge skuespillerne, tar utgangspunkt i hvordan elevene så for seg at det kunne være for en ung jente å bli sendt over fjellet med fremmede som man ikke kunne språket og kulturen til.

– Vi har snakket om hvilke fantasier og trusler denne jente kunne hatt, og lagd et slags eventyr av dette, sier hun.

Langs veien møter nemlig ungjenta Helmi forskjellige utfordringer.

– Noen av disse truslene tenker vi oss at barn som reiser alene fra for eksempel Syria eller Afrika kunne støte på, som for eksempel folk som vil utnytte dem. Vi prøver å lage en parallell til dette, samtidig som det er en forestilling som er bygd på den kvenske historien, sier hun.

Enkel språkopplæring
I tillegg til både tidsaktuelt og kvenhistorisk tema, har Reibo sørget for en språkopplæringsbit i forestillinga.

– Dialogen er mest på norsk, men vi har enkeltord på kvensk, som for eksempel navn på dyrene, sier hun.

I tillegg har man tekstet til kvensk, så den delen av dialogen som er på norsk kom opp på kvensk på en skjerm på scenen. Og omvendt. Oversettelsesbiten er det Halti kvenkultursenters Tove Raappana Reibo og Lasse Davidsen som har stått for.

– Det var litt utfordrende å få teksten til å komme samtidig med dialogen på scenen, men jeg er veldig glad for at vi fikk frem språket på denne måten, konstaterer Tove som også har bidratt med tekst og musikk.

Barna lagde manus
I tillegg til den profesjonelle skuespilleren Ørjan Steinsvik, fylte nitten barn scenen. Også de unge hadde vært aktivt med på å utvikle forestillingen.

– For en måned siden møttes vi til en ukes sommerskole og da lagde vi forestillingen basert på de samtalene vi hadde om flukt. Mange av barnas forslag og ideer ble brukt, så denne forestillingen er bygd på det som vi har kommet fram til sammen. Så møttes vi igjen uka før forestillingen for å friske opp igjen det vi hadde laget. Mandagen før premieren begynte vi å utvikle scenene fra den rammehistorien vi hadde laget, og nå skal vi sy den sammen her på generalprøven rett før premieren. Så tidsramma på denne forestillinga har vært ganske knapp med en time her og en time der, ler hun.

Reibo syns det har vært spennende å jobbe med den kvenske historien.

– Etter å ha vært her i Nordreisa og på Halti kvenkultursenter i mange omganger, har jeg blitt veldig fascinert av tre stammers møte og den flerkulturelle historien her. Og jeg gleder meg over å jobbe med dette, smiler hun.