Falleferdig: Kunnskapen om landets nasjonale minoriteter er i svært dårlig forfatning. (Illustrasjonsfoto: Pål Vegard Eriksen)

 

«For det første må vi som jobber med å undervise elever eller kommende lærere, ta samfunnsmandatet vårt på alvor.» Det skriver universitetslektor Ingvild Bergan, universitetslektor Line Reichelt Føreland og lærer Kari Midtsund Nordbø i denne kronikken.

 

Ingvild Bergan, universitetslektor i pedagogikk, Universitetet i Agder
Line Reichelt Føreland, universitetslektor i nordisk, Universitetet i Agder
Kari Midtsund Nordbølærer, Vigvoll skole og Universitetet i Agder

 

De fleste av oss har liten eller ingen kunnskap om samer og nasjonale minoriteter, selv om det er pensum på skolen. En fersk rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) viser at den manglende kunnskapen om samer og nasjonale minoriteter kan spores tilbake til skolen. Mye tyder på at undervisningen i årevis har vært mangelfull, eller rett og slett fraværende i mange klasserom.

I rapporten kommer det frem at halvparten av oss har lært lite eller ingenting om den samiske urbefolkningen på skolen. Samtidig oppgir ni av ti at de har lært lite eller ingenting om kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romanifolk/tatere. Sammen med jøder utgjør disse de fem nasjonale minoritetene i Norge.

Rapporten viser også at mange har negative holdninger til disse gruppene. Holdningene kommer ofte til uttrykk som hatprat og hets.

75 prosent av dagens unge samer opplever diskriminering og mobbing på grunn av sin samiske bakgrunn. Forskere ser en klar sammenheng mellom hatefulle ytringer mot samisk ungdom og negative konsekvenser for den psykiske helsen deres.

Vår erfaring som forskere og undervisere i Agder, er at mange lærere ønsker å fylle kunnskapshullet i skolen, men at de mangler den kunnskapen de trenger. Det gjelder både lærere i skolen og undervisere på lærerutdanningene. Vi mener derfor at temaer om samene og de nasjonale minoritetene i større grad må settes på dagsorden, og at kunnskapen i skolen og lærerutdanningene må styrkes.

For det første må vi som jobber med å undervise elever eller kommende lærere, ta samfunnsmandatet vårt på alvor.

I dagens nye læreplan for grunnskole og videregående skole ligger det klare forventninger til hvilken plass tematikken skal ha i skolen. I planens overordnede del står det for eksempel tydelig at elevene skal lære om det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal også lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv. Innholdet i den overordnede delen gjelder for alle trinn og alle fag. Samisk innhold er også en del av læringsmålene i enkeltfagene. Det holder med andre ord ikke at elevene kun lærer om det samiske som et stunt i forbindelse med samenes nasjonaldag 6. februar.

Universitetet har på sin side et overordnet ansvar for å utdanne nye lærere slik at de har den kunnskapen de trenger for å drive opplæring i tråd med læreplanen.

De klare forventningene hjelper lite dersom de ikke følges opp.

Vi mener at lærerutdanningene må legge en plan som sikrer at alle nyutdannede lærere vet hvordan de kan bruke kunnskap om samer og nasjonale minoriteter i sin undervisning.

Les også:

Tar grep om laber kunnskap

For det andre må det i større grad legges til rette for at lærere kan lære og dele relevant kunnskap.

Den 27. oktober i høst arrangeres en fagdag for alle offentlig ansatte i Agder om nasjonale minoriteter og urfolk. Arrangementet er et samarbeid mellom Senter for likestilling ved UiA, Agder fylkeskommune og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Målet er å bidra med kunnskap som kan forebygge rasisme og diskriminering. Arrangementet er et godt eksempel på at ulike aktører kommer sammen for å lære av hverandre, og i fellesskap heve sin kompetanse.

Vi oppfordrer skoleeiere og UiA til å la seg inspirere av denne type samarbeid. Sammen kan vi legge til rette for å øke kunnskapen i skolen og i lærerutdanningene.

For det tredje må vi ha et felles mål om å øke antallet forsknings- og utviklingsprosjekter som omhandler samer og nasjonale minoriteter.

De siste par årene har vi ved UiA samarbeidet med Samisk høyskole og to lærere fra Kristiansands-skolen om å utvikle en samisk verden i det digitale spillet Minecraft. Spillet er tilrettelagt for at elever og lærere kan øke sin kunnskap om samer som urfolk.

Minecraft er et av de mest populære spillene i Norge. Både blant jenter og gutter. Vår erfaring er at det digitale spillet egnet seg godt som undervisningsverktøy.

Spillet har vist seg å gjøre samiske temaer relevante og aktuelle for elevene. I den samiske spillverdenen kan elever og lærere blant annet utforske Sametinget i Karasjok. Elevene forteller at de får en opplevelse av å ha besøkt Sametinget etter at de har brukt spillet.

Også Tana-elva og Alta-aksjonen er historiske steder som man kan besøke og utforske sammen med andre når man spiller.

Den samiske verdenen er åpent tilgjengelig for alle lærere, og er i stadig utvikling. I dag brukes spillet av lærere i både norsk og samisk skole.

Kunnskap er makt. Når det gjelder majoritetsbefolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter, ser makten derimot ut til å ligge i mangel på kunnskap.

Vi oppfordrer derfor alle som jobber i skolen eller lærerutdanningene, til å ta ansvar for å øke egen og andres kunnskap.

Kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 24. oktober.