Den kvenske kulturen – hvilke uttrykk har den i dag? Hvordan er det å jobbe med kvensk kultur? Og hvordan har støtten til kvensk kultur vært de siste 30 årene? Spørsmålene er mange for (fra venstre) Kjell Olsen, Kristin Nicolaysen, Stein Roar Mathisen og Trine Kvidal-Røvik i forskningsprosjektet IMMKven. (Foto: Elisabeth Andersen/UiT)

 

Kvensk forskning med stor internasjonal betydning.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Forskergruppen bak IMMKven har øvrige miljøer med på lag; kulturarv og minoritetskultur er nasjonale og internasjonale tema med relevans for mange ulike områder av samfunnet.
Ved å analysere hvordan språk, natur og steder brukes i identitetsprosesser i familier, museer og kulturindustri i henholdsvis Skallelv, Vadsø og Nordreisa, skal forskere ved UiT Norges arktiske universitet jobbe for å øke forståelsen om både globale og lokale aspekter ved menneskers kulturarv.

Fikk besøk

– Denne forskningen har stor betydning fordi det i dagens samfunn, preget av mobilitet både geografisk og kulturelt, kreves bedre kunnskap om hvordan fortiden tas i bruk for å skape identiteter og tilhørighet, sier leder for IMMKven, professor Kjell Olsen ved UiT.
Ved siden av nasjonal rådgivergruppe har prosjektet også ei internasjonal referansegruppe. De har besøkt våre forskere, og viste meget stor kvensk/norskfinsk interesse. Tematisk er kvensk og tilknyttete problemstillinger et område den store verden vil vite mer om. Og visa versa, sier professor Olsen

Verden vis a vis Oslo

– Faktisk er det mer naturlig for oss å vende oss mot tilsvarende tematikk i den store verden, enn å vende blikket mot Oslo. Ellers i verden er denne typen minoritetsproblematikk mer vanlig, i Oslo har man nok ikke den samme interessen, sier han.
Olsen og co sier at det smarteste trekket de gjorde, var å trekke inn referansegruppen på nytenkende vis.

Stort utbytte

– En referansegruppe er i seg selv ikke spesielt, det spesielle var måten vi har involvert dem på. Å dra inn eksterne partnere som Ruija kvenmuseum og Nicolaysen film gir også en uvanlig organisasjonsform med bredere nedslagsfelt og andre problemstillinger enn de rent klassiske i forskningssammenheng.

Halvveis i prosjektet har forskerne hatt stort utbytte av referanse- eller rådgivningsgruppen.
– De kommenterer problemstillinger og arbeidsmåte, og gir råd om hva vi burde seg på. Mye positiv tilbakemelding som både er spennende og som peker retning, sier han.

Kjente kvenske navn

Prosjektets referansegruppe består av folk «i posisjon» i forhold til kvensk etnopolitikk. Aktive både politisk og ellers på feltet. Her er navnene:

Inger Birkelund fra Ihana, Pål Vegard Eriksen fra Halti kvenkultursenter IKS, Egil Sundelin og Hilja L. Huru samt en representant fra Vadsø museum-Ruija kvenmuseum. I tillegg involverer prosjektet en internasjonal faggruppe bestående av professorene Mara Berkland, Peter I. Crawford og Lisa Flores.