Dokumentarfilmskaper Kristin Nicolaysen er en ofte invitert gjest i kvensk sammenheng, nå også med sentral oppgave i forskningsprosjektet IMMKven. (Foto: Arne Hauge)
Svært kort tid til søknadsfristens utløp var til lite hinder for Kristin Nicolaysen.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Var det ikke for dokumentarfilmskaper og visuell antropolog Kristin Nicolaysen, ville forskningsprosjektet IMMKven neppe sett dagens lys. Forsker Trine Kvidal-Røvik forklarer:
– Kristin var på sett og vis initiativtaker til hele prosjektet. Hun var i gang med sin film om «Isä og Aftenstjernen» (kvensk for «bestefar og attpåklatten,» red. anm.) da prosjektet ble utlyst, problemet var fristen. Fristen var svært knapp for en utarbeidet vitenskapelig søknad med alle vedlegg, sier Trine.
Hev seg rundt
Men så, av alle ting på et barnehagetreff, kom Kristin og Trine i prat. Prosjektutlysningen og fristen på 14 dager ble tema, og der sistnevnte var skeptisk og sa «det rekker vi aldri,» tok førstnevnte tenning og sa «kjempegod tid.»
Kristins optimisme vant. De hev seg rundt, koblet på Kjell Olsen, og med ham som prosjektleder rullet ballen hurtig. Partneravtaler ble laget, kontakter knyttet og søknaden dunket av sted. Overrasket ble de, da papirarbeidet sjarmerte adressaten.
– Vi ble glade og overrasket over at søknaden ikke bare gikk inn, men fikk så stor positiv respons hos ekspertene og forskningsmiljøet. Den traff nok noe, både faglig og ellers, sier Trine og Kristin. De bekrefter at den nok passet godt inn i det mandatet Norge har, nemlig å stelle mer for det kvenske.
Nær familie
– Det foregår et kvensk vårslepp som vi trolig landet midt oppi, sier de.
Prosjektet er tematisk og geografisk delt i 3 områder, kulturindustri, de knytter her arbeidet til Nordreisa, museumsverden knyttet primært til Vadsø og Ruija kvenmuseum, og det kvenske i familien. For Kristins del veldig nær familie, nemlig den kvenske interaksjonen mellom sønnen Iver og hans bestefar Egil.
Spennende tråder
– Men selv om den største bolken for min del går på temaet kvensk i familien, har jeg filmet også på de to andre arenaene. Film er et av midlene vi tar i bruk i hele prosjektet, både for å dokumentere og gi oss selv muligheten til senere formidling, sier Kristin.
– Vi oppdaget fort at det knyttes spennende tråder mellom alle de tre områdene. Det skyldes at det kvenske og norskfinske engasjementet som regel har sitt utgangspunkt i familien, sier filmskaperen.
