Det er grunn til å tro at dette kulturminnet i Vuorkkulahti/Sokkelvik er eldre enn 1917. I slike tilfeller kan dets videre skjebne avhenge av om det er definert som kvensk eller samisk. Det vil det derimot ikke dersom høringsinnspillene fra Fortidsminneforeningen i Norge og Ruija kvenmuseum tas til følge. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Kun to dager igjen til høringsfrist for ny kulturmiljølov. Flere tar til orde for bedre vern av kvenske kulturminner.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Fortidsminneforeningen anbefaler i sitt høringsinnspill, etter vedtak i hovedstyret, at kvenske og norskfinske kulturminner sidestilles med samiske i den nye kulturmiljøloven hva gjelder aldersgrense for fredning.
Det bekrefter generalsekretær Ola Harald Fjeldheim overfor Ruijan Kaiku.
– Det vil si med automatisk fredning fra 1917 og bakover.
I dag gjelder denne aldersgrensen kun samiske kulturminner. Etter dagens kulturminnelov er kvenske og andre kulturminner automatisk fredet først hvis de er fra før 1536, altså om de er 489 år gamle eller eldre.
Uheldig skille
På spørsmål om hvorfor Fortidsminneforeningen har tatt dette steget, svarer Fjeldheim slik:
– Fortidsminneforeningen er en frivillig og landsdekkende organisasjon, og det har vært et stort engasjement fra Finnmark bak dette standpunktet.
Han forteller at spørsmål om hvordan man skal jobbe med nasjonale minoriteters kulturminner og beskyttelse av disse også har vært et viktig spørsmål i arbeidet med å lage en ny lov.
Ola Harald Fjeldheim. (Kuva: Trond Rødsmoen/Fortidsminneforeningen)
Videre sier generalsekretæren at foreninga oppfatter at den kvenske og samiske kulturarven, sammen med det som oppfattes som norsk, ligger tett opp mot hverandre i nord.
– Vi mener derfor at det er uheldig med et skille eller med forskjellig behandling. Det er naturlig at disse behandles på samme måte.
Les også: «Viktig kvensk kulturmiljø» fredet av Sametinget
Ifølge ham ønsker foreninga, som har eksistert siden 1844, å løfte statusen til de nasjonale minoritetenes bygde kulturarv.
– Det er den bygde kulturarven som er vårt arbeidsfeldt. Vi jobber ikke fullt så mye med immateriell kulturarv, sier Fjeldheim.
Forventninger til staten
Vara til hovedstyret og leder i Fortidsminneforeningen Troms, Lill-Karin Elvestad, mener den nye kulturmiljøloven skaper nye muligheter:
– Det er en historisk mulighet til å gjøre noe med de kvenske kulturminnene, og ta vare på det lille som er igjen, sier hun.
Hun sier det i flerkulturelle områder kan være utfordrende å peke på kulturminner og si hva som er hva.
– Alle tre opphavene (kvensk, samisk og norsk, journ. anm.) kan ha bodd på en og samme gård, eksemplifiserer hun.
Lill-Karin Elvestad (til venstre), her sammen med Ingebjørg Hage. (Arkiivikuva: Arne Hauge)
Hun mener derfor det er behov for mer forskning, og sier at hun ser fram til det.
– Forskningen må gå i kjølvannet av at vi nå forsøker å løfte. Jeg forventer at staten følger opp med forskningsmidler, jamfør vedtatt tiltak knytta til Sannhets- og forsoningskommisjonen, sier Elvestad.
Les også: En stemme fra nord
Stortinget vedtok blant annet at «Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag til endring i kulturminneloven som sikrer automatisk fredning av kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner i tråd med bestemmelsen for samiske kulturminner.»
Sier det samme
I likhet med Fortidsminneforeningen har også ansvarsmuseet for kvensk og norskfinsk historie og kultur, Vadsø museum – Ruija kvenmuseum i Vesisaari/Vadsø, tatt til orde for noe av det det samme i sitt innspill til ny kulturmiljølov.
Ruijan Kaiku har sett høringsinnspillet.
De skriver blant annet at den særskilte utfordringen for Finnmark og Nord-Troms, med tap av kulturminner gjennom den brente jords taktikk under 2. verdenskrig, gir ekstra utfordringer for vern og tiltak.
«I dette flerkulturelle miljøet er det også overlappende etnisk tilhørighet som ikke alltid gir like klare definisjoner, altså om kulturminner er samiske eller kvenske», skriver museet, og videre:
Avdelingsleder Jon Trygve Bergsåker og hans Vadsø museum – Ruija kvenmuseum har sendt sitt høringsinnspill til ny lov. (Kuva: Privaatti)
«Å skille mellom verneområdene kan dermed skape utfordringer. Samiske kulturminner kan ha kvensk tilknytning og omvendt. Vi vil derfor anbefale at den kvenske minoriteten får samme kulturminnevern som den samiske urbefolkningen, altså fredningsgrense ved 1917.»
Tett på frist
Dagens kulturminnelov fra 1978 er snart 50 år, og er ifølge Klima- og miljøverndepartementet en av de eldste forvaltningslovene i Norge.
Nå står omsider en ny kulturmiljølov på trappene, med høringsfrist 15. august.
Det er med andre ord to dager igjen for de som måtte bry seg om kvenske kulturminner og framtiden for disse.
Les også:
