Kaisa, Adam, Kristoffer, Levi og Peder håper flere kvenske kids får lyst til å lære seg kvensk. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN
De kule kidsa i gruppa KvääniRock har laget sangen Megavoima, og håper nå at flere unge får lyst til å lære seg kvensk.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Adam (12), Kaisa (12), Levi (11) og Kristoffer (12) har kvensk sammen i Manndalen. I tillegg til å være med i koret KvääniÄänii, har de laget sin egen gruppe; KvääniRock. Sammen har de laget sin egen kvenske rockelåt Megavoima, og før jul spilte de den inn i studioet til Huset i Alta.
Ruijan Kaiku sammen med videofotografene Even Martinsen og Mika Hætta fulgte de kvenske ungdommene under innspillingen, og det har resultert i en liten dokumentarserie på fire episoder, pluss en musikkvideo, som skal presenteres på www.ruijan-kaiku.no i forbindelse med Kvenfolkets dag, hvor den første episoden slippes allerede 10. mars.

Levi koste seg i rollen som trommis. Han har en drøm om google translate på kvensk.

Vil inspirere andre
I dokumentarserien snakker de unge litt om hvordan det er å være ung kven i dag, og hvordan det er å kunne et språk som nesten ingen andre unge kan.
– Det er jo veldig rart, og ganske dumt, at de ikke er flere unge som kan kvensk. Det som også er litt rart er at vi fire er de eneste kvenskelevene i verden. I hvert fall i Troms, syns Levi.
Han kan fortelle at han vet om ganske mange på skolen som har lyst til å begynne på kvensk, men de får ikke lov av foreldrene fordi det er for mye styr med å bytte språk på skolen.
– Derfor er det bra at man kan prøve å gjøre andre interessert i å lære kvensk, sier Adam som syns at det er bra å ha koret siden de ikke har hatt fast kvensklærer på skolen dette skoleåret.
– Det er viktig at vi lærer kvensk, ellers dør språket ut, påpeker Levi.
– Det er jo trist om kvensk dør ut, og det ikke lenger er noen som kan det, syns Kristoffer.
I følge Kaisa er det nok flere av de andre elevene som har begynt å skjønne litt kvensk etter at rockekvenene har begynt å snakke det.
– Det hadde vært kult om flere kvenske unge blir interessert i kvensk når de hører oss, legger Kristoffer til.
Kvenkvartetten er enige i at det det er kult å kunne kvensk.
– Hvis jeg noen gang får egne barn, skal jeg selvsagt lære de kvensk! sier Levi.

 

Kristoffer og de andre i KvääniRock måtte spille instrumenter selv.

Moderne kvensk
I dokumentaren snakker Levi, Kristoffer, Kaisa og Adam litt om kvenske slanguttrykk, og om det finnes noen kule kvenske fraser som de unge bruker i dag.
– Det er jo noen som banner på kvensk, sånn at det ikke skal høres så stygt ut på norsk, og alle norske tror at sattaa vettä er et banneord, men det betyr egentlig at det regner, eller hundre regn. Sata er hundre og vettä er regn eller vann. Hundre regn, ler Levi og de tre andre.
De har også en egen kvensk ellemelle-regle de kan ta når de vil tøyse med noen som ikke kan kvensk.
– Hvis man er to som skjønner kvensk, og en som ikke gjør det, så kan man si «Mie, sie, lamphaanpää». Det betyr «Meg, deg og sauehodet», ler  Adam og Kaisa og viser med peking.
– Det er jo også noen som tror at det bare er å legge til bokstaven «i» på slutten av hvert ord så blir det kvensk. Slik som gröni lastebiili, men det er ikke så enkelt. Det fungerer bare på noen få ord, forklarer Kristoffer.

 

Synger om ulovlig scooterkjøring
De fire sier at de hører litt på kvensk musikk, blant annet på Spotify, men de skulle nok ønske at det fantes litt mer kvensk musikk tilgjengelig. Kanskje nettopp derfor ville de lage sin egen kvenske rockelåt.
– Vi ville lage en rocka låt med kul tekst fordi det er mer morsomt. Vi ville ikke lage en gammeldags låt. Vi ville være moderne, sier Kristoffer.
– Jeg syns det er på tide at kvensk blir mer moderne. At det kommer i framtida og oppdaterer seg, og at det ikke bare står fast i en tidssone. Derfor ville vi lage rock, sier Levi som har en drøm om at kvensk etterhvert kommer på google translate.
Kort fortalt handler sangen handler om at man er en ulovlig scooterkjører som kjører i «hundre og sakori» fra Kilpis til Karesuando. På veien treffer man bokstavelig talt på en flokk rein, med de konsekvenser det kan medføre.
– Halve flokken kommer under meien, ler Levi.
– Og man knekker alle beinan sine og hodet ramler av, men sisuen – den indre styrken – gjør at man fortsetter, forklarer Kaisa.

Kaisa og de andre ungekvenene får gode skussmål av produsent Eirik Aune.

Gode skussmål
I tillegg til å ha skrevet låta selv og synge den, måtte ungdommene selv spille instrumentene. Både trommer, bass og keyboard. Musikkprodusenten Eirik Aune roser de unge kvenene for innsatsen i studioet.
– Jeg syns dere har vært skikkelig flinke til å ta det rytmiske. Det er veldig mange unge som kan synge og spille, men det er ikke alle som er så flink rytmisk som det dere er. Skikkelig bra! Det må dere bare flyte på videre, roste han ungdommene etter innspillingen.