Du. Ja, du ja. Det er kanskje nettopp deg de vil ha tak i. Du som kan sitte på kunnskap, tanker og formeninger om hva kvensk arkitektur er, eller hva det kan være. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Kvensk arkitektur er på dagsorden, og seminarerene er rigget rundt ulike fagpanel. Men duoen bak ønsker også publikum som meddeltakere.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Panelet er satt.
Det sier den kvenske arkitekten Hallstein Guthu som, sammen med talviking og altaværing Øyvind Jensen, inviterer til seminaret «Arkitektur og identitet» på Halti i Nordreisa torsdag 5. juni.
Han forteller at seminaret, som arrangeres i forbindelse med Paaskiviikko, er ett av til sammen tre planlagte seminarer som duoen inviterer til i løpet av 2025.
– Seminarene er en del av prosjektet vårt, «Kvensk arkitektur», der vi ønsker å diskutere og få opp samtalen rundt hva kvensk arkitektur er eller hva det kan være, og få inn ulike aspekter rundt det.
Involvere publikum
Til seminaret 5. juni har de i skrivende stund fått inn fire paneldeltakere.
– I fagpanelet har vi med oss den samiske kunstneren og arkitekten Joar Nango, den kvenske kunstneren Åsne Kummeneje Mellem, tidligere Kvääninuoret-leder Vebjørn Vinjar Karvonen og norsk-tamilske Janancija Arulanantham.
– Sistnevnte har blant annet har tegnet et bibliotek på Sri Lanka, hvis mål var å ivareta den tamilske kulturen. Hun vil helt sikkert kunne bidra med relevante synspunkter.
I innlegget «Å være minoritet i arkitektbransjen» på arkitektur.no, fra 2023, har Arulanantham blant annet uttalt at hun savner mer mangfold i arkitektbransjen.
Skal delta: Tidligere leder og nå varamedlem til styret i Kvääninuoret, Vebjørn Vinjar Karvonen, fra Yykeänperä/Skibotn. Han er også kommunestyremedlem i Storfjord for Arbeiderpartiet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Guthu understreker imidertid at selv om det bortimot tre timer lange seminaret er bygget rundt en panelsamtale, ønsker de å involvere publikum.
– Vi ønsker publikum som meddeltakere.
Geografisk spredning
Det neste planlagte seminaret blir under Kallijoen ääni – Lyden av Skallelv, som går av stabelen 31. juli til 2. august, og den har fått tittelen «Bygninger og steder.»
Og det siste seminaret er noe de håper å knytte til Kvensk institutts jubileum i oktober, med den foreløpige tittelen «Språk og tradisjonshåndtverk.»
– Da får vi dekket både Nord-Troms, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. Det er litt ulike innfallsvinkler på seminarene, men det overordnede er likevel kvensk arkitektur.
Siste generasjon
Han sier at kvenske kulturminner har lidd, blant annet som følge av bombing og brenning under andre verdenskrig, og av fraflytting i nyere tid.
– Vi ønsker i neste omgang blant annet å vise hvordan det er en del av både den materielle og immaterielle kulturarven, og få fram hvor rådvarene kom fra, noe som trolig vil variere en del.
Og det er på høy tid å sanke informasjon, mener arkitekten.
– Vi har den siste generasjonen som kan ha begreper fra kvenske byggverk, navn på ulike stokker og deler, og som kan sette ord på hvordan man har tenkt. De er i ferd med å bli borte.
Digital plattform
Gjennom det overordnede prosjektet har dessuten pådriverne fått på plass en digital plattform der hvem som helst kan gå inn og registrere det de selv måtte definere som kvensk arkitektur.
– Her ser vi for oss at man kan legge igjen subjektive begrunnelser. Det kan for eksempel være så enkelt som at «min bestefar var kven», eller mer omfattende forklaring, sier han.
I den forbindelse spør Ruijan Kaiku om han er kjent med Alf-Einar Hansens omfattende bildearkiv, av det han mener er kvenske materielle kulturminner, og da svarer Guthu bekreftende:
– Han har gjort et viktig arbeid gjennom flere tiår, og vi vil gjerne stå på hans skuldre, jobbe sammen og få hans kunnskap med.
Fikk midler
Prosjektet, forteller han, har fått støtte fra flere steder. Unesco har gitt 100 000 kroner, Kulturrådet har gått inn med 150 000 kroner og Finnmark fylkeskommune har gitt 35 000 kroner.
– Det hadde ikke blitt noe uten denne støtten, sier han takknemlig.
– Vi er kanskje særlig stolte av støtten fra Unesco, og synes det er veldig kult at de er enige med oss om at dette prosjektet er nødvendig og kan være viktig for det kvenske, sier Guthu.
Hallstein Guthu. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Første gang
Til tross for at Guthu og Jensen har jobbet fram et prosjekt over lengre tid, kommer førstnevnte med en aldri så liten innrømmelse.
– Vi har faktisk aldri møttes ansikt til ansikt, og møtes for første gang på seminaret i Nordreisa, så det blir spennende, humrer han, og forklarer:
– Det var faktisk en sak i Ruijan Kaiku, der jeg uttalte at jeg var arkitekt og kven, som fikk ballen til å rulle. Da Øyvind – som selv er kven og bor i Alta – leste dette, tok han kontakt med meg som jo bor i Oslo.
Han forteller at kompanjongen har en stor nettressurs og sitter på nødvendig digital kompetanse, mens han selv kan arkitektur.
– Vi er som skapt til å gjøre dette i lag.
Les også:
