Kristin Mellem etterlyser handling, og en større vilje for å revurdere gamle tradisjoner hos universitetene. (Foto: Vebjørn Vinjar Karvonen)
Kristin Mellem mener universitetene må tenke nytt dersom flere skal få muligheten til å studere kvensk. NKF-lederen foreslår at studiet kan flyttes mellom Tromsø, Alta og Oslo fra år til år.
Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan-kaiku.no
Universitetene må gjøre mer enn å uttrykke gode intensjoner dersom kvenske studietilbud skal bli tilgjengelige for flere, mener leder i Norske kveners forbund, Kristin Mellem, som etterlyser konkrete tiltak.
Hun mener etablerte måter å organisere universitetsutdanning på ikke nødvendigvis fungerer godt for små minoritetsfag.
– Universitetene holder tradisjon og gammel praksis høyt, men det er ikke alltid treffende for tilbudet som minoritetene trenger.
Bakgrunnen for uttalelsene stammer fra årets visitt på Arendalsuka, hvor NKF møtte UiT til et halvdagsseminar.
Vil ha studiet på rundgang
Et område Mellem mener det er mulig å tenke annerledes rundt, er kvensk språk.
Hun foreslår at tilbudet kan flyttes mellom ulike steder.
– For eksempel ett år i Tromsø, ett år i Oslo og ett år i Alta, slik at det blir et ambulerende tilbud som finnes over hele landet.
Hun mener dagens organisering stiller store krav til den enkelte studenten.
– Slik det er nå, skal man legge mye egen vilje og økonomi inn i det. Hvis man tilbyr det flere steder med bedre tilrettelegging, tror vi det vil være et mer interessant studium.
Etterlyser paradigmeskifte
Mellem mener universitetene må være villige til å endre etablerte strukturer dersom de ikke fungerer for minoritetsfag.
– Det handler om struktur og tankegang, å ta til seg hvem befolkningen er og ta inn over seg de verdiene som finnes her i nord.
Hun etterlyser også større kvensk medvirkning i saker som angår kvenske studietilbud.
– Det er viktig at kvenene har medvirkning i saker som angår oss. Universitetene må være lydhøre.
Mellem mener universitetene må gjøre endringer dersom dagens ordninger ikke treffer behovene.
– Hvis kart og terreng ikke passer sammen, krever det at universitetet – som en kunnskapsinstitusjon, gjør endringer. Kanskje vi trenger et paradigmeskifte.
