Verena Juliane Schall er stipendiat innen digitale psykiske helsetjenester for ungdom ved Universitetet i Stavanger, der hun er tilsluttet Avdeling for kvalitet og helseteknologi og prosjektdeltaker i prosjektet InvolveMENT. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

UiS vil vite hva minoritetsungdommer trenger for å ha en god psykisk helse, og deres tanker rundt digitale psykiske helsetjenester.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Forskningsprosjektet InvolveMENT går ut på hvordan man kan tilpasse psykiske helsetjenester for minoritetsungdom.

Det sier Verena Juliane Schall, stipendiat innen digitale psykiske helsetjenester for ungdom ved Universitetet i Stavanger.

Hun forklarer at prosjektet er delt inn i ulike arbeidspakker, der intervjustudiet hun jobber med er den ene. Deltakerne er ungdom fra ulike minoritetsgrupper, deriblant kvener og samer.

– Vi ønsker å snakke med disse ungdommene om hva de trenger for å ha en god psykisk helse og hvilke tanker de har rundt digitale psykiske helsetjenester.

Prosjektet skal blant annet se på hvordan slike tjenester kan tilpasses nettopp minoritetsungdom.

– Funnene skal munne ut i anbefalinger til slike tjenester generelt, og en testtjeneste, sier Schall.

Mange involverte

Med seg på laget har hun blant annet professor Anita Salamonsen, som både er leder for intervjustudiene i prosjektet, og Schalls veileder.

Hun sier at en helt sentral faktor for prosjektet er at ungdom, representanter fra de ulike minoritetsgruppene, er med fra start til slutt.

– De har vært med på planleggingen og de er med når vi ser på resultatene og tiltaksutviklinga. Det er viktig for å få til treffsikre tjenester for de ulike gruppene, sier Salamonsen.

Til sammen er det over 60 stykker involverte, når de store prosjektseminarene holdes, opplyser hun.

Tett kontakt

Duoen forteller at Kvääninuoret er en viktig samarbeidspartner, med flere representanter som deltar i ulike deler av prosjektet.

– For å rekruttere til prosjektet har de blant annet utviklet et foredrag om unge kvener før, nå og i framtiden. Jeg er også er med rundt på skolene og snakker litt om prosjektet. De har besøkt videregående skoler i Vadsø, Alta og Lakselv, sier Schall.

– Et undervisningsopplegg som Kvääninuoret også kan bruke senere, føyer Salamonsen til.

I tillegg til medvirkning, har også etiske problemstillinger vært tema der ungdommene har gitt viktige innspill.

– Vi har diskutert hvordan forskning kan gjennomføres på en grei og etisk måte, i et til tider komplekst landskap når det kommer til identitet, fortsetter hun.

Etiske utfordringer

Salamonsen påpeker at forskningen skjer i relativt små miljøer.

– Både tilliten til oss forskere og anonymisering er svært viktig. Noen ganger kan det hende vi må legge interessante data til side, fordi det kan bli altfor lett gjenkjennelig.

Schall sier at prosjektet har godkjenning både fra Sametinget, fra Regional etisk komite (REK) og Sikt (tidligere NSD). Sistnevnte tilbyr personverntjenester for forskning til utdannings- og forskningsinstitusjoner.

– Godkjenningen fra Sametinget går blant annet på at forskningen skal komme det samiske samfunnet til gode.

Hun mener at særskilte etiske hensyn også må tas i forskning om og med nasjonale minoriteter.

– Vi har jobbet med unge kvener og andre nasjonale minoritetsungdommer om etiske utfordringer knyttet til prosjektet.

En utfordring, forteller Schall, er at når man forsker på ungdom mellom 16 og 25 år, så er det i en fase der identitetsdannelsen pågår.

– Det er kanskje først da de er på vei til å finne ut hva det kvenske eller samiske betyr for dem.

Tilgjengelig for alle

Anbefalingene de ender opp med skal være tilgjengelig for alle, og ifølge forskerduoen er det flere som vil gjøre tilpasninger som kan komme kvenske og samiske ungdommer til gode.

– Hvis dere skulle være mer konkret, da, på hvem som kan dra nytte av dette?

– Helsetjenester som for eksempel ung.no, og en hel underskog av lignende tjenester, sier Schall.

– Det er mange organisasjoner, både i offentlig og privat sektor, som uttrykker at de har for lite kunnskap om minoritetsungdom, som for eksempel Mental helse ungdom. Bufdir har også uttalt at de trenger mer kunnskap om hva som kan påvirke disse ungdommenes psykiske helse, sier Salamonsen.

Vil intervjue flere

Schall jobber for tiden med å intervjue kvensk og samisk ungdom fra 16 til 25 år. Til sammen, forteller hun, håper hun å ende opp med 20-25 intervjuer.

– Vi er vel bortimot halvveis nå, sier hun, så vi trenger noen til.

Videre forteller hun at et intervju normalt tar 1 til 1,5 timer og at det er helt frivillig hva man vil snakke om og ikke.

– Vårt utgangspunkt er at alle har en psykisk helse. Man behøver ikke å ha noen problemer for å kunne delta på intervjuet, ei heller å være med i en minoritetsorganisasjon. Hvis man selv føler seg som kven, så er det nok for oss, betrygger hun.

På spørsmål om hva det er hun spør deltakerne om, svarer hun slik:

– Jeg spør for eksempel om ungdommene har erfaringer fra noen digitale psykiske helsetjenester. Om erfaringene er bra eller dårlige. Om det er noen temaer de savner. I tillegg spør jeg mer generelt om hvordan det er å være ung, litt om livet deres, og hva de gjør for å ha det bra. Det er egentilig ingen skumle spørsmål.

Alle som deltar får et gavekort på 250 kroner som takk.

Intervjuene kan gjennomføres enten fysisk eller digitalt.

– Det er opp til den vi skal intervjue. Vi har gjort begge deler så langt.

Stipendiaten håper å ha gjennomført alle intervjuene før august er omme.

– Aller helst så raskt som mulig.

 

Tilhører du målgruppa og kunne tenke deg å bli intervjuet? Ta kontakt med Verena Schall på mobil 909 13 395 eller e-post verena.schall@uis.no.