– Dette skal vi være stolt av, sier Ap-politiker og leder av miljø- plan- og utviklingsutvalget, Hilde Nyvoll, i Nordreisa kommune.
8. februar i år vedtok kommunestyret i Nordreisa å stille seg bak en høringsuttalelse om at Reisadalen skal være et nasjonalt viktig område for kulturlandskap.

Reisadalen er et av flere områder Riksantikvaren har forslått som «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse» i Troms. Høringsfristen var opprinnelig satt til 1. oktober 2017, men fristen ble utsatt fordi flere kommuner følte de ikke hadde hatt gode nok prosesser rundt dette.

Riksantikvarens begrunnelse

I høringsdokumentet fra Riksantikvaren kan vi lese hvorfor Reisadalen har nasjonal interesse: «Kvenene er en nasjonal minoritet i Norge, med et eget språk og en sterk historie om nød, arbeidsvilje og undertrykkelse. Reisadalen/Raisinvankka er et av de tidligste og best kjente kvenske bosettingsområdene i landet, og befolkningen har fremdeles en sterk kvensk identitet. Tilstedeværelse vises gjennom kvenske, lokale stedsnavn, arkeologiske spor og bygningstradisjoner. Kvener har bosatt seg mange steder i Nord-Norge og ellers i landet, men innvandringen til Reisada­len/Raisinvankka startet allerede tidlig på 1700-tallet, og det er få steder en finner et landskap med så tydelige og varierte kulturhistoriske spor som her. Dette inkluderer også spor etter fornorskingspolitikken i form av internatskolene».

Ikke automatisk vern

Nyvoll presiserer at det ikke er snakk om vern og fredning av området og det er fortsatt kommunen som skal legge føringer for plan- og bygningssaker i området. I tillegg til Reisadalen har Nordreisa kommune tatt med Sørkjosen og Nordkjosen i sitt vedtak.

– De som var skeptiske var redd for ytterligere vern og restriksjoner og redd for at man ikke skal kunne bruke Reisadalen lengre, forklarer Nyvoll.

– Denne planen er en kunnskapsdatabase for fremtidig utvikling av området. Man skal kunne se i denne planen hvor det er kulturlandskap av nasjonal interesse og at det kanskje ikke er så lurt å legge et nytt stort hyttefelt akkurat der, men man er ikke bundet av planen. Det blir opp til kommunene å legge sine planer og det skal være rom for nærings- og samfunnsutvikling i områdene.

– Våre forfedre har gjort en god jobb med å ta vare på Reisadalen, nå har den blitt en verdi for oss, mener hun.

Stort flertall

Under behandlingen i kommune styret fremmet Terje Olsen (H) forslag om å ikke vedta høringsutkastet men at det skal skaffes til veie mer kunnskap om Nordreisa som møteplass for tre folkegrupper, «De tre stammers møte» og hvordan dette møtet har utformet kultur, næring, landskap og befolkning, og hvordan dette kan ha nasjonal interesse. Dette forslaget ble satt opp mot rådmannens innstilling.

– Det var et godt forslag, men satt opp mot rådmannens innstilling kunne vi ikke stemme for dette, forklarer Nyvoll,

Odd Rudberg (Sv) fremmet følgende tilleggsforslag: Nordreisa kommune er deleier i, og vertskommune for to institusjoner som har ansvar for kvenkultur i vid forstand; Halti kvenkultursenter IKS og Nord-Troms Museum. Etter endelig vedtak av KULA-planen ser kommunen det som viktig at Riksantikvaren støtter og iverksetter prosjekter og arbeid som fremmer de landskapsverdiene som omfattes av planen. Det vil forankre og legitimere planens mål og bidra til verdiskapning i bred forstand.

Innstillingen fikk 14 stemmer og forslaget fra Terje Olsen (H) fikk 7 stemmer. Innstillingen ble dermed vedtatt. Det ble tilslutt stemt over tilleggsforslaget fra Odd Rudberg (Sv). 18 stemte for og 3 stemte i mot. Forslaget ble dermed vedtatt.

– Når andre setter øynene på det – skjønner vi hvor viktig og flott det er. Jeg er kjempeglad for dette vedtaket og at vi får satt dette på kartet, avslutter Nyvoll.