Toril B. Kåven er leder for Nordkalottfolket. (Foto: Arne Hauge)

 

Leserinnlegg: Nordkalottfolket mener det var smart at man ikke nå åpnet for en endring av Grunnlovens paragraf 108, den såkalte sameparagrafen.

 

Det er nylig satt ned en kommisjon som skal kartlegge fornorskingsprosessens konsekvenser. Fornorskningen har vært en svart kapittel i norsk historie, som har fratatt mange samer og kvener både språket og for mange er også identiteten kraftig ødelagt. Det er for mange, kanskje spesielt langs kysten og i byene, forbundet med stor skam å fortelle om sin samiske historie, bakgrunn og identitet.

Etter å ha fått høre i generasjoner at nei, vi var ikke samer (eller kvener), det samiske var skittent, mindreverdig og stygt – så skal vi på et øyeblikk stå frem med stolthet og glede over å være samisk. For noen av oss er det helt uproblematisk, men vi har stor forståelse for at dette ikke gjelder brorparten av folket i nord. Nyere forskning har vist at traumer arves, og blir del av genmaterialet. Det vil ta lang tid å få vekk traumene fra fortidens hårde fornorskningspolitikk.

For mange blir diskusjonen om urfolk en ekstra byrde i så måte. Først skal man ta tilbake sin samiske identitet, som fortsatt føles fremmed og skremmende for mange. I tillegg skal man forholde seg til et begrepet urfolk som skal inn i grunnloven. Det fremmedgjør den samiske befolkningen enda mer – det er ikke et etablert begrep blant folk flest. La oss først få stolthet rundt å være samisk, det holder i massevis akkurat nå.

Staten har anerkjent samene som urfolk gjennom handling og i praktisk politikk, og formuleringene i dagens Grunnlov er ikke til å ta feil av; samer har en sterk beskyttelse gjennom Grunnloven. Nordkalottfolket er tilfreds med at man ikke endrer Grunnloven, men heller lar kommisjonsarbeidet gå sin gang.

Om Stortinget virkelig mener noe med at de ønsker å styrke samisk kultur, kan de jo for eksempel starte med å endre de lovene, som direkte diskriminerer samisk utmarksbruk, og reguleringene i fiskeriene som kaster kystfiskerne på land. Når denne prosessen er over, og konsekvensene av fornorskingsprosessen er kartlagt, kan diskusjonen eventuelt tas opp igjen.

For Nordkalottfolket, Toril B. Kåven (leder)