Bildet er fra landsmøtet i Alta i 2024, da Bernt Isaksen gikk inn som en del av styret i Norske kveners forbund. I dag er han uenig i retningen til forbundet, han etterlyser mer tydelighet og mer selvstendighet på kvenfolkets vegne. (Foto: Arne Hauge)

 

Bernt Isaksen tilbakeviser kritikken om kuppforsøk, lederverv-jakt og samefiendtlighet. Han sier at det handler ikke om å være for eller i mot det samiske, men om kursendring for et forbund som i viktige saker enten er fraværende eller for svake på kvenenes vegne.

 

Arne Hauge

 

Årets landsmøte i Norske kveners forbund ble ingen dans på roser. Midt i det hele har Bernt Isaksen stått, og det ble såpass ille at han etterpå meldte seg ut av hele forbundet. – Årets valg var et verdivalg, sa Kristin Mellem da hun ble gjenvalgt som leder, men etterpå har NKF-ledelsen nølt med å si mer presis hva det skulle bety. Nylig gikk medlem i Tromsø kvenforening, Eskild Johansen, inn for å slippe verdivalg-katta ut av sekken. Det ble en del kloring, og vi har lagt kritikken fram for Isaksen, formulert noen spørsmål som vi håper er dekkende:

– Kristin Mellem, Eskild Johansen og andre har pekt på at årets valg var et verdivalg. Johansen sier det handler om hvem som skal få kalle seg kven, og om et verdivalg mellom dem som ser samene som kvenenes viktigste allierte – og dem som prøver å gjøre kvenbevegelsen til et redskap mot samiske rettigheter. Er du enig i dette?

– Nei, jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen. Jeg mener dette først og fremst handler om hvilken retning kvenbevegelsen skal ta fremover. Om den skal være tydeligere, mer selvstendig og mer offensiv i saker som gjelder kvensk språk, kultur, historie og rettigheter.

Det må være lov å si fra

– Jeg er positiv til samisk revitalisering og ønsker samene alt godt. Jeg har selv hatt kofte, gått på samiskkurs og har samiske barn. Derfor reagerer jeg også på at saklig kritikk av politiske prioriteringer eller forvaltningspraksis blir framstilt som samefiendtlighet.

– Mitt poeng er ikke å angripe samiske rettigheter. Mitt poeng er at det kvenske perspektivet altfor ofte blir svakt representert eller helt fraværende i politiske prosesser. Det må det være lov å si tydelig, uten at man blir mistenkeliggjort.

Les kritikken fra Johansen: – Et forsøk på å gjøre kvenbevegelsen til et redskap mot samiske rettigheter

– Johansen hevder at dette var et kuppforsøk hvor du først forsøker å innføre mekanismer hvor dem med blandet samisk-kvensk etnisitet skulle utestenges fra tillitsverv, slik at du i neste omgang ville framstå som det naturlige valget som leder av NKF. Kommentar?

– Det er en urimelig og feilaktig fremstilling. Jeg har aldri ønsket å utestenge mennesker med blandet samisk-kvensk bakgrunn fra kvenbevegelsen. Mange kvener har sammensatt identitet, og det er en naturlig del av historien i nord.

Blir stadig kontaktet

– Det jeg har tatt til orde for, er åpenhet om roller, bindinger og mulige interessekonflikter i sentrale tillitsverv. Det handler ikke om etnisk renhet eller utestengelse, men om tillit, ryddighet og habilitet i saker hvor ulike minoritetspolitiske interesser kan stå mot hverandre.

– Jeg har heller ikke arbeidet for å posisjonere meg selv som leder av NKF. Tvert imot har jeg i perioder ønsket å trekke meg mer ut av kvenpolitikken. Men når mange uttrykker behov for en tydeligere kvensk stemme, mener jeg det er viktig at dette tas på alvor.

Les også: Vurderer å stifte ny kvenforening

– Hvis du ikke er enig i at det var et verdivalg i år, hvorfor vil du starte et nytt forbund for kvenfolket?

– Jeg har blitt kontaktet av flere som mener det trengs et alternativ til dagens organisasjoner. Det betyr ikke at alt som er gjort i NKF eller andre organisasjoner er feil, men mange opplever at kvenenes historiske og politiske interesser ikke løftes tydelig nok.

Bort fra den samiske skygge?

– Et nytt forbund kan være et supplement og et korrektiv. Målet må være å samle mennesker som ønsker en tydeligere kvensk stemme, mer vekt på historie, rettigheter, språk, kultur og likeverdig behandling av kvener som nasjonal minoritet.

– Personlig har jeg ikke hatt noe sterkt ønske om mer konflikt eller flere verv. Men jeg forstår behovet for en organisasjon som tør å være klarere i prinsipielle spørsmål.

Hvis du henger med til slutt i denne lange saken, så har vi bedt Isaksen svare på et par spørsmål som er noe på siden av saken, men som vi likevel og i åpenhetens lys valgte å ta med. Spoileralert, det handler blomst og et rykte. (Foto: Arne Hauge)

– Noen mener at saken må fremmes gjennom å prøve å sage ned det samiske treet som kaster skygge over det kvenske. Er du uenig i NKFs verdier om heller å ta to steg til siden for å komme ut av skyggen? Må det kvenske hele tiden skapes via kritisk opposisjon til det samiske?

– Nei, det kvenske skal ikke skapes gjennom motstand mot det samiske. Kvensk språk, kultur og historie har egen verdi og står på egne bein.

Om knebling

– Samtidig mener jeg at bildet med å «ta to steg til siden» bare delvis treffer. I noen saker er det riktig å bygge positivt og selvstendig uten å sammenligne seg med andre. Men i andre saker må man også kunne peke på forskjellsbehandling, manglende representasjon og politiske strukturer som gjør at kvenske perspektiver kommer dårligere ut.

– Å kritisere en politisk ordning, et forvaltningssystem eller en organisasjonsprioritering er ikke det samme som å angripe samer som folk. Jeg ønsker etnisk likeverd, ikke et hierarki mellom minoriteter.

– Du hevder deg kneblet av NKF-ledelsen. Hvorfor utestenger du da folk som er uenige med deg fra Facebook-siden du administrerer? Gjør du deg ikke skyldig i det samme?

– Jeg mener det er en viktig forskjell mellom en landsdekkende politisk organisasjon og en privat administrert Facebook-gruppe med egne regler og formål.

Må ha rammer

– Facebook-gruppen er opprettet for å fremme kvensk kultur, identitet, historie og saklig debatt. Den er ikke et landsmøte, ikke en medlemsorganisasjon og ikke et offentlig organ. Administratorene må kunne håndheve regler for å hindre personangrep, avsporinger, skjulte profiler og ødeleggende debattklima.

– Noen er fjernet fordi de hadde skjult profil for administratorene, slik at vi ikke kunne følge med på hva de skrev. Andre er fjernet fordi de gjentatte ganger ikke forholdt seg til gruppens formål og regler. Uenighet er tillatt. Men en gruppe må ha rammer dersom den skal fungere.

– Du sier at du ikke er medlem i Nordkalottfolket, men du har på Facebook-siden din oppfordret folk til å engasjere seg for å samle inn stemmer. Er ikke det å ta til orde for en dobbel-identitets-tenkning som du har kritisert andre for?

– Nei, det mener jeg ikke. Her blandes flere ting sammen. Kvenforumet har hatt som mål å synliggjøre ulike kvenske miljøer på Nordkalotten. Jeg har løftet fram både NKF-RK, Kvensk Finsk Riksforbund, STR-T og andre miljøer. Jeg har også omtalt Nordkalottfolket fordi de i flere saker har tatt opp kvenske perspektiver i politikken. Det betyr ikke at jeg er medlem, eller at jeg har stemt på dem. Det har jeg ikke. Men jeg mener det er legitimt å synliggjøre aktører som fremmer kvenske saker eller etnisk likeverd.

– Når det gjelder dobbeltidentitet, har jeg aldri kritisert mennesker for å ha sammensatt bakgrunn. Det jeg har vært opptatt av, er åpenhet og ryddighet når personer i sentrale verv skal behandle saker der ulike politiske interesser kan berøres.

Mangel på omtanke

– Litt på siden, men likevel. Du nevnte at du ikke fikk blomst eller båreblomst fra NKF i anledning din mors begravelse, en begravelse som gjorde at du ikke kunne delta på landsmøtet. Vil du kommentere det?

– Dette er egentlig en personlig sak, og jeg ønsker ikke å gjøre min mors bortgang til en politisk hovedsak. Når jeg likevel nevnte det, var det fordi det for meg illustrerte en opplevelse av avstand og mangel på menneskelig omtanke. Jeg måtte tidligere avbryte en strategisamling i Alta på grunn av min mors hjerneblødning, og senere kunne jeg ikke delta på landsmøtet på grunn av begravelsen.

– Jeg hadde ikke forventet store markeringer, men i en organisasjon der man har lagt ned mye arbeid over flere år, ville en enkel hilsen vært naturlig. Det sier noe om kultur og ledelse, men jeg ønsker ikke at dette skal overskygge de politiske sakene.

– Vi har hørt at du på landsmøte-fredagen var med flyet fra Porsanger til Tromsø sammen med delegater fra Porsanger. Vi forstår at du avkrefter det ryktet?

– Ja, det avkrefter jeg. Jeg reiste ikke med fly, verken fredag eller resten av helgen. Jeg kjørte min egen bil fra hytta i Ytre Billefjord til Tromsø. Jeg reiste lørdag morgen sammen med min familie. Ryktet er derfor feil.